Tilbake til 60-tallet
Kallekiosken på Rjukan har gjenoppstått som en historisk godbit takket vaere Rune Bråthen (53). Utallige timer og titusenvis av kroner er brukt på restaureringen.
Kallekiosken på Rjukan har gjenoppstått som en historisk godbit takket vaere Rune Bråthen (53). Utallige timer og titusenvis av kroner er lagt ned for å gjenskape en av de klassiske kioskene langs Sam Eydes gate. Restaureringen er belønnet med kommunens byggeskikkpris og ikke minst et vel av godord fra folk som stopper for å se straks Rune Bråthen henger ut flaggene og åpner døren.
– Klart det er gøy at folk setter pris på at kiosken er restaurert. For meg har det først og fremst vaert veldig moro. Er du først bitt av samlebasillen og 1960-tallet, er du alltid på jakt etter nye godbiter, sier Bråthen, som blant mye annet også har en imponerende samling av tråsykler.
Råte, stokkmaur og knuste glass
En med rette stolt eier henger opp isflaggene og vrir om nøkkelen til den lille herligheten. Det er som å gå rett inn i en viktig del av 60-tallets populaerkultur. – Hvorfor ble det deg og Kallekiosken? – Jeg er veldig interessert i den tidsepoken jeg vokste opp i. For noen år siden ble det til at jeg kjøpte kiosken. Restaureringen begynte jeg med i fjor. Bjørkhaug kiosk som den egentlig hette, var i mye dårligere forfatningen enn jeg hadde trodd da jeg begynte å rive ned. Råte, stokkmaur og knuste glass var førsteinntrykket. Det ble ikke bedre etter hvert som overflatene ble revet. Vannlekkasjer hadde først til at det meste var råttent helt ned til bunnsvillene, men med veldig god hjelp fikk vi byttet ut alt det som ikke kunne brukes.
Bråthen smiler nå, men vi aner at det var en stund han lurte på hvorfor han hadde begynt med restaureringen. – Hvordan startet kioskens historie? – På den tiden var det 10–11 slike kiosker bare her på Rjukan. De sto tett i tett oppover gata. Kallekiosken fikk sitt navn etter sin andre eier – Karl Nilsen. Han kjøpte den lille bua i 1936 etter den hadde vaert bakeriutsalg de første fem årene.
– Karl Nilsen Langjordet overtok så kiosken etter sin far og drev den til langt utpå 1970-tallet. Både søsteren Tone og datteren Vivi sto mye bak disken. Jeg husker jo godt Kallekiosken fra min oppvekst. Den var stappa med blader, godteri og også mye dagligvarer. Nilsen drev jo også dagligvarebutikk lenger opp i byen, og folk kunne bestille varer derfra til henting i kiosken.
Solgte kondomer
– Ryktene forteller at det også var et og annet å få kjøpt som var plassert under disken?
– Ja, det var jo slik at det var vanlig å lage seg litt «godsaker» hjemme på den tiden. To fingre på disken var tegnet på at du skulle ha to pakker gjaer og ti kilo sukker. Det lå ferdig pakket til kundene. En tommel på disken betydde ei pakke kondomer. Det skulle jo vaere litt diskresjon. Det lå også noen pornoblader godt gjemt under disken, sier Bråthen, og ler godt av minnene.
En av kundene fra 60-tallet – Finn Ola Kjennvold – stopper for å slå av en prat når han ser Bråthen er i kiosken.
– Jo da, jeg husker også godt at folk kom inn og la to fingre eller tommelen på disken. Jeg trodde det var motsatt – at tommelen på disken betydde sukker og gjaer og at to fingre betydde kondomer.
Dette må vi få klarhet i. Verdensarvkoordinator Øystein Haugen må vaere mannen for å avklare hvordan det var.
– Jeg må innrømmet at jeg ikke har kjøpt verken sukker, gjaer eller kondomer i kiosken, men jeg trodde det var to fingre på disken så fikk du ferdig pakket gjaer og sukker og tommelen på disken så fikk du kondomer.
– Det er utrolig flott at Bråthen tok jobben med å restaurere Kallekiosken. Dette er viktig kultur å ta vare på. Selv om det ikke er et eget objekt i verdensarven, vil Kallekiosken nå vaere et landemerke for Rjukan fra en tid da kioskene representerte en viktig del av dagliglivet i byen, sier Øystein Haugan.
Tilbake i kiosken forteller Finn Ola Kjennvold at han ofte var innom kiosken for å kjøpe blader og godteri på 60-tallet. Den gangen bodde han i Tveitolia like ovenfor.
Grønn akkurat som på 60-tallet
– Jeg kan huske at det var et titall slike kiosker bare på Rjukan. Veldig moro å se at Kallekiosken nå er restaurert. Og den er malt grønn akkurat som på 60-tallet. Det vekker gode minner. Det var alltid folk i og rundt kiosken. Utover på 70-tallet kom mange av kioskvarene også inn i dagligvarebutikkene. Etter hvert begynte også bensinstasjonene å selge brus og is. Det førte til at markedet for kioskene ble borte og de ble lagt ned en etter en, minnes Kjennvold.
Praten går løst med Bråthen om både bladene, brusflaskene og sigarpakkene på disken. Et Nå-magasin med Jayne Mansfield er et av klenodiene blant utrolig mye tidsriktige varer på disken og i hyllene.
Finnes mange samlere der ute
– Hvor har du fått tak i alle disse varene fra 60-tallet, Bråthen?
– Nei, det er litt herfra og litt derfra. Folk har vaert veldig gavmilde etter at restaureringsprosjektet ble kjent på Rjukan. Jeg har fått masse godbiter. Noe hadde jeg selv hjemme. Jeg har også byttet til meg en del fra andre samlere. Det finnes mange samlere der ut som har de utroligste ting «på lager».
Gamle, uåpnede brusflasker og en boks skismøring produsert på Rjukan kommer på disken.
– Brusfabrikken lå i nabohuset her. Før ble jo mye mer produsert lokalt. Det er spesielt moro at jeg har fått tak i noe av det lokale. Ellers kommer det stadig inn både blader, bokser og plakater fra 60-tallet. Kiosken framstår i dag som den gjorde på 60-tallet med disk, kasseapparat og det hele. Det eneste nye er den gamle sofaen jeg har satt inn. Måtte jo ha noe å sitte på her inne.
Tar ikke sjansen på å regne ut
– Det må ha kostet mye penger for å få kiosken i tipp topp stand?
– Det ble en facebook-aksjon da prosjektet ble kjent. Der kom det inn en del penger. Byggeskikkprisen på 10.000 kroner kom også godt med. Fra Praxair, der jeg jobber med lasting av vogntogene, fikk jeg også 10.000 kroner. Alle bidragene har gjort restaureringen mulig. Jeg tar ikke sjansen på å regne ut hvor mye jeg selv har lagt inn i prosjektet. Det viktigste er at kiosken nå er tilbake i original stand fra 60-tallet.
– Det er jo litt slik at tiden står litt stille når du er her inne. Du kan drømme deg tilbake. Det gir en god følelse.