Mangler offensive takter
Mon tro om toget allerede har forlatt perrongen, og at Telemark-politikerne nå må erkjenne at de står ensomme igjen med skjegget i postkassen?
Flere Telemark-politikere, senest skiensordfører Hedda Foss Five, har den senere tid kommet på banen og beklaget at man ikke har vaert mer offensive og pågående overfor sentrale myndigheter i kampen for å beholde statlige arbeidsplasser i Telemark. Og la meg også ta med fylkesordfører Sven Tore Løkslid, som heller ikke synes å ha svingt slegga i nevneverdig grad.
Årsakene til at politikerne «plutselig» viser slik anger for sine manglende offensive takter og mange tapte statlige arbeidsplasser, kan vaere flere. Men to åpenbare grunner synes å vaere kritikk på manglende pågåenhet fra mange lesere av Varden og TA, og dernest at det er stortingsvalg om få måneder, og at det derfor er om å gjøre og posisjonere seg og komme på offensiven for å tekkes velgerne.
For Telemarks del har fylket mistet politihovedkvarteret i det nye distrikt Sør-øst til Tønsberg. Til samme sted er også statsadvokatembetet i Skien besluttet flyttet, og som om ikke det er nok vil også den nye Fylkesmannen for sammenslåtte Telemark og Vestfold ha hus i Tønsberg. Og nå tviler mange på om også de godt over 100 ansatte i Telemark fylkeskommune vil bli vaerende i Skien, eller om de må belage seg på å måtte pendle til jobb i Tønsberg.
Å vaere offensiv og pågående betyr rett og slett ikke uten videre å godta et nei, det vil si i forkant av en prosess å påvirke, påvirke og påvirke, og å gnage, gnage og atter gnage, inntil «byttet», dvs. det besluttende organ, blir så mørt og ettergivende at det resignerer og etterkommer ønsker og krav.
Mange store foreninger og organisasjoner har lykkes med nettopp det, ved å engasjere eller å ansette dyktige folk til å drive aktiv lobby-virksomhet rettet mot Stortinget og departementene og direktoratene. En av mine mangeårige leveregler på alle mine rundturer rundt i naeringslivet på «jakt» etter økonomiske tilskudd og bidrag til
ulike foreninger, har vaert at et nølende «nei» kan betraktes som et «ja», eller i det minste kan bearbeides til et «ja» med standhaftighet, pågåenhet og tålmodighet.
Mon tro om politikerne i Telemark har sittet for mye godt tilbakelent i godstolen og regnet med at alt ville ordne seg til det beste for fylket? Ikke vet jeg, men jeg kan i det minste konstatere at flere store og viktige statlige arbeidsplasser allerede er vedtatt flyttet, eller i naer fremtid vil bli flyttet ut av Telemark og til Tønsberg i Vestfold.
De fleste mennesker liker ikke å reise bust og å vaere pågående overfor beslutningstagende organ, offentlige etater eller «viktige» personer. Men erfaringene viser at mas og pågåenhet i mange sammenhenger ofte er den utløsende faktor.
Et eksempel kan vaere den 90 år gamle damen som i lang tid har søkt om fast plass på aldershjemmet, men som fra kommunen har fått nei til svar. Derimot har den andre 90 år gamle damen som er så heldig å ha en advokatsønn, og som i tillegg har fått saken sin bredt omtalt i lokalavisene, fått plass på aldershjemmet ganske så raskt.
Et rettferdig samfunn i enhver sammenheng? Neppe, spør dere meg. Og slik er det med statsråder, statssekretaerer, direktoratsjefer og andre toppbyråkrater. Med pågåenhet, med utholdenhet, med mas, press og enda mer press, og i tillegg bred mediaomtale, ja, så vil de aller fleste statsråder og statlige toppsjefer «plutselig lytte» og ende opp som positive elementer som er i stand til å vedta naer sagt hva som helst til Telemarks beste.
Avslutningsvis spør jeg om Telemark-politikerne har vaert pågående og utholdende nok? Svar: Det ser dessverre ikke slik ut, og jeg konstaterer at ljåen i flere sammenhenger tydeligvis har vaert lagt igjen hjemme.
Og hva vil så navnet bli på de sammenslåtte fylkene Telemark og Vestfold? Svar: Det vil ikke overraske meg om politikerne i Vestfold stikker av med seieren også her, ved at navnet ender opp som Vestmark.