Oppskrift på trøbbel
Blir det et av de siste besøkene til Grenland som statsminister når Erna Solberg (H) denne helgen svinger innom regjeringskollega og partifelle Torbjørn Røe Isaksen? Det er selvsagt svaert så tidlig å spå, men jeg har en påtakelig følelse av at Solbergs ambisjoner om gjenvalg ikke kommer til å få mye drahjelp fra Telemark. I alle fall slik det ser ut nå.
For aerligheten og redelighetens skyld: Jeg er ikke blant dem som ivrer etter å se Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister. Det har, for all del og utvilsomt, vaert en del saker fra, om og rundt den sittende regjeringen som det har vaert all mulig grunn til å reise spørsmål ved. Og som har vaert – og er – omstridte. Da tenker jeg ikke på verken vannskutere eller Segway, men mer samfunnsgjennomgripende reformer for politi, kommuner og fylker. Som i stor grad fører til økt sentralisering. Blant nokså mye annet. Man kan aldri bli helt fornøyd. Selvsagt.
Det avgjørende viktige, slik jeg oppfatter det, er hvordan økonomien og naeringslivet utvikler seg. Det er ikke mulig for et samfunn å utvikle seg i positiv retning dersom folk ikke har jobb og fart i økonomien. Og her spiller det private naeringslivet en avgjørende rolle. En sterk offentlig sektor er selvsagt viktig, men vi kan aldri glemme at det er verdiene som skapes som finansierer velferdsstaten. NTB kunne nylig melde at den kvartalsvise undersøkelsen Naeringslivets økonomibarometer viser at stemningen blant NHOs medlemsbedrifter stiger for femte kvartal på rad og er nå den beste siden 2011. Også i Telemark. 91 prosent av NHO-bedriftene i Telemark opplever markedssituasjonen som god eller tilfredsstillende. Vår lokale NHO-direktør Nikolai Boye påpeker at «oppgangen i norsk økonomi fortsetter og at utsiktene er gode». Det er – for å vise til to naerliggende eksempler – svaert gledelig å se at industrigiganter som Yara og Ineos investerer (og vurderer) for milliarder.
Vi må faktisk tilbake til 2008 for å finne lavere ledighet i Telemark, ifølge Nav-tall som kom i går. Det er fortsatt arbeidsledighet og utfordringer, men når vi tar alt i betraktning, står det høvelig bra til. Det er nokså bemerkelsesverdig når vi er blitt rammet av et dramatisk fall i oljeprisen: Sommeren 2014 gikk et fat for 115 dollar. I februar 2016 var oljeprisen falt til 30 dollar fatet. Nå ligger den rundt 50 dollar. Finanskrisen var røff, men det er ingen tvil om at den oljedrevne økonomien til AS Norge påvirkes kraftig av dette. Legg til en svaert krevende sikkerhetssituasjon med nabolandet Russland i førersetet og migrasjonskrise, så har du summert opp tre trekk i tiden som påvirker oss.
Etter valget i 2013 dummet vi oss rett og slett ut. På førstesiden av papirutgaven fortalte vi at Høyre fikk to stortingsrepresentanter fra Telemark. Det var riktig da avisa gikk i trykken, men feil dagen etter. Christian Tynning Bjørnø (Ap) kom inn med et nødskrik. Og dermed var det bare Torbjørn Røe Isaksen som kom inn for Høyre. Han gikk nokså umiddelbart til jobben som kunnskapsminister (som han har skjøttet på en saerdeles god måte), og Solveig Sundbø Abrahamsen tok hans plass i nasjonalforsamlingen. I år mistenker jeg at Høyre står i fare for å ikke få inn noen representanter fra Telemark. Det er det fire hovedårsaker til:
1) Stemmesankeren Torbjørn Røe Isaksen tar ikke gjenvalg til Stortinget. Det har han grunngitt på en fornuftig måte, men det er utvilsomt et tap for norsk politikk og Telemark. Det er et enda større tap for Telemark Høyre.
2) Hans erstatter som førstekandidat, Solveig Sundbø Abrahamsen fra Seljord, har knapt vaert synlig siden hun tok Røe Isaksens plass. Et enkelt søk i medieovervåkingsverktøyet Retriever viser at hun har klart faerrest medieomtaler på telemarksbenken. Også faerre enn Tynning Bjørnø, som heller ikke har markert seg. Det er, for sikkerhets skyld, ikke noen på Stortinget som har vaert mindre på talerstolen enn Abrahamsen. Selv forklarer det med at hun sitter i finanskomiteen (der hun sikkert har gjort en god jobb), og det er alltid slik at opposisjonspartiene er mer aktive, men hva hjelper det velgerne i Telemark, som knapt har sett eller hørt fra sin representant? Til sammenligning: KrFs Geir Bekkevold har seks ganger så mange medieomtaler som Abrahamsen.
Bård Hoksrud (Frp) er høyt og lavt. Hele tiden. Man kan si mangt og meget om bamblingen, men jeg har aldri hørt noen si at han ikke står på for fylket sitt. Han er så frampå om stort og smått at han kan slippe unna med at det var hans egen statsråd som flyttet statsadvokatene fra Skien til Tønsberg.
Som stortingspolitiker er du avhengig av folkets tillit. Det er, tross alt, det du ber om når det er valg. Tillit må man gjøre seg fortjent til. Første bud må vaere å markere seg.
3) Det foregående punktet har, tror jeg, ført til en splittelse og intern uro i Telemark Høyre som er større enn man er villig til å snakke høyt om. I alle fall før valget. Splittelsen kom forsåvidt til syne på nominasjonskomiteens innstilling, der mindretallet ville ha Emilie Schäffer fra Skien på topp. Jeg tror ikke partiet har klart å samle seg om Abrahamsen, ganske enkelt fordi for mange vurderer henne som svak. Det er heller ikke full jubel i lokalpartiet i Skien, der nevnte Schäffer har måttet steppe inn som gruppeleder etter at det ble vel mye styr rundt Jan Terje Olsen. Intern uro er aldri bra når man skal vinne valg.
4) Gallupene viser ikke dramatiske utslag for de store partiene, men Senterpartiet roter det fullstendig til ved å hamre løs på regjeringens sentraliseringsiver – som Telemark kommer dårlig ut av. Jeg tar nesten for gitt at Åslaug Sem-Jacobsen kommer inn for Telemark. Dette skyldes nettopp Høyre, og ingen andre. «Avgjørelsen i dag var ikke i tråd med Telemark Høyre sitt primaere ønske,» fastslo Telemark Høyre om Høyre-statsrådens om vedtak om å flytte Fylkesmannen til Tønsberg. Det er det samme som å si «vi tapte». Det er for så vidt en aerlig sak, men velgere har en tendens til å straffe politikere som ikke leverer. Selv om forklaringen kanskje er at Høyre har mindre å tape i Telemark enn i Vestfold og/eller at Vestfold premieres for sine kommunesammenslåinger. Velgerne er mer opptatt av resultater enn (bort) forklaringer.
Svaert få forstår regionreformen (meg selv inkludert), men de fleste skjønner at arbeidsplasser flyttes ut av fylket. Samtidig rokker disse sakene og vedtakene ved vår identitet. Det går på følelser. Noe som er vrient å argumentere mot. Dette har også Ap fått med seg. Ap har utvilsomt en historikk som reformparti, men den såkalte moderniseringen av offentlig sektor blir for politisk kostbar selv for Ap, som har slengt snøret ut i Sp-farvannet.
Det er lenge igjen til september. Og valg. To og en halv måned før ser det slett ikke lystig ut for Høyre, som gjorde et meget godt valg i 2013, med 21,8 prosents oppslutning. Jeg tror ikke det er usannsynlig at regjeringspartiet kan ende opp med halvert oppslutning i år. Da står også stortingsmandatet i fare. Som i 2005, da Kari Lise Holmberg fikk utjevningsmandatet.
Det kan selvsagt gå for Høyre og Abrahamsen, men jeg mistenker at Erna Solberg må gjøre mer for Telemark enn å bare spise vafler hjemme hos Røe Isaksen. Jeg vet ikke hva kunnskapsministeren har i vaflene, men i Telemark ser Høyre ut til å følge en oppskrift på trøbbel. Det kan bidra til regjeringsskifte i høst.