Tuppen og Lillemor i lokal politikk

I min barndom for mange tiår siden hadde jeg en barnesangbok der en av sangene het «Tuppen og Lillemor». De var venner og vel forlikt, helt til de en dag røyk i tottene på hverandre. Da var det slutt på «å leke i våres gård og å skli på kjellerlemmen min».

Denne sangen dukket nylig opp igjen i hodet mitt, og årsaken er å finne i vaeremåten til dagens politikere. I Tuppen og Lillemors tid var en politiker en respektert person som diskuterte saker objektivt, ikke som i dag der politikerne krangler og beskylder hverandre for både det ene og det andre. Faktisk helt på grensen til det injurierende. Og selve saken er visst underordnet. AErlig talt politikere,

enten dere er kommunepolitikere, fylkespolitikere eller stortingspolitikere – skjerp dere! Den omtaleformen som bedrives mellom dere (nå for tiden vedrørende fordeling av statlige kontorer og arbeidsplasser mellom kommuner og fylker) er totalt uakseptabel og uverdig. Deres språkbruk og beskyldninger i øst og vest er banal og tilhører Tuppen og Lillemor, ikke folkevalgte representanter. Hvor langt går

det an å synke? Vi blir gang på gang minnet om politikernes egosentriske oppførsel. Det vaere seg innkjøp av lysekroner på kontoret, morrapils i Amsterdam for våre penger, inhabilitet og dobbeltroller. Finnes det ikke respekt for egne velgere lenger? Ta en «time

out» og pust dypt 10 ganger før dere gjør dumme ting og kommer med tåpelige uttalelser fra nå av, det kan kanskje gjøre at vi velgere får tilbake respekten og tilliten før neste kommunevalg (som dessverre er over to år fram i tid). Skien