Som om et eventuelt deponi i Brevik ikke har noe med naeringspolitikk å g jøre.

Da naeringsminister Monica Maeland (H) gjestet Brevik i går, ble hun av Varden utfordret på hva hun mener om et deponi for farlig avfall i Brevik. Svaret var at dette sorterer under Klima- og miljødepartementet. Som om et eventuelt deponi i Brevik ikke har noe med naeringspolitikk å gjøre. Da Porsgrunns Dagblad, i slutten av mai, utfordret kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på hva han mente om deponiet i hjemkommunen, var svaret det samme, samt at han ikke hadde bestemt seg for ja eller nei.

Integreringsminister Sylvi Listhaug (og førstekandidat i Møre og Romsdal) trenger ikke å bli utfordret på hva hun mener om et mulig giftdeponi på Rausand. Hun mener at «slike deponi kan føre til skade på fiskeriet i fylket og svekke omdømmet til sjømatnaeringa» og at «vi kan ikke la slike deponi ødelegge naturmangfoldet og de flotte fjordene som er en viktig merkevare for fylket».

Høyre-statsrådenes meningsløshet er like urovekkende og påfallende som statsminister Erna Solbergs (H) pinlige henvisning til Utenriksdepartementet når hun blir utfordret på hva Norge mener om EUs utspill om å løslate nobelprisvinner Liu Xiaobo. Som om statsministeren ikke kan mene noe om norsk utenrikspolitikk eller menneskerettigheter. Det kan hun selvsagt, men hun ønsker ikke å tirre det kinesiske diktaturet. Vi antar – til sammenligning – at spørsmål eller kommentarer om formuesskatten neppe hadde blitt henvist til Finansdepartementet.

Vi konstaterer imidlertid – og heldigvis – at Høyres stortingskandidater Solveig Sundbø Abrahamsen og Emilie Schäffer har vaert tydelige på nei til deponi i Brevik. Det er vi glade for.