Bydelen der sola nesten alltid skinner

Av og til sier redaksjonsledelsen at man skal stå opp ekstra tidlig. Alternativet, å ligge på latsiden og snorke fram til klokke sju null null, er da helt uaktuelt. De såkalte tidligvaktene her i avisa innebaerer at man helst er på jobb seinest klokken seks null null for å høre om politiet har noe nytt å melde som vi kan slenge ut på det relativt store internettet. Er det en fyllefant som har gått over streken, for eksempel? Tjuvstart på dagen innebaerer også en anledning til å finne ut hvorfor Vestsida i Porsgrunn alltid opererer med så høye morgentemperaturer. Vi som bor på andre siden av elva kan proppe oss med misunnelse over at sola sender sine livgivende stråler inn i høyhusa der vest allerede klokka fem om morgenen. Minst. Det blinker i vinduene som et juletre. Eller julitre. Da er det ikke så rart at en hel bydel med jevne mellomrom kan juble i unison triumf. Telemarks solside blir naermest hver morgen hyllet for sitt gode klima på NRK Telemark. Derfor skjønner jeg godt at det oppleves såpass langt til Østsida fra Vestsida, noe som ikke minst ble påpekt da Posten la ned. De få som noen gang krysser elva, gjør det primaert for å ha noe fint å se på. For da kan de kikke over på der de kommer fra. Dette er også den beste unnskyldningen for de få som permanent flytter til østbredden. Det samme gjelder nok de som flytter motsatt vei, selv om de nok er i et relativt mindretall. Snart kan vi jo også si at det er noen som bor midt imellom: På den lenge varslede øya i elva. Selv om den egentlig ligger naermere øst enn vest, så har de jo strengt tatt plassert seg i nøytral sone med tanke på den litt godlynte kjeklinga på tvers av floden. Det blir fastlandsforbindelse for øyfolket, men bare til det ene fastlandet. Vestsida kan dog nås med båt eller svømmetak.