Gullresultat tross «nye» Ineos-tall
Ineos Bamble fikk tidenes høyeste driftsinntekter med 4,6 milliarder i 2015. I fjor endte de på 921 millioner.
På Dagens Naeringslivs (DN) liste over de 500 største bedriftene i Norge, har Bamble-bedriften rast ned til 468. plass.
– Vi har endret regnskapsprinsippene våre, sier administrerende direktør Magnar Bakke.
Han tar plasseringen med knusende ro; han regner med at bedriften vil falle helt ut av listen som DN lager hvert år.
Driftsresultatet i fjor landet på 217 millioner kroner mot 745 millioner i 2015, altså tilsynelatende en nedgang på 71 prosent, men til tross for regnskapsmessig nedgang leverte bedriften et meget godt resultat, og noe av årsaken er at konsernet handler etan-skifergass fra amerikanerne i stedet for etan-naturgass fra det norske Statoil.
– Jo, den britiske eieren rister på hodet, medgir han, da jeg spør om hvordan toppsjefen i Ineos-konsernet Jim Ratcliffe reagerer på norsk industripolitikk og norske gasspriser.
Begynte å lete etter gass
Men hva har skjedd med forretningsmodellen? Det henger til en viss grad sammen med endring av gassleveransene. Statoil har levert etangass til anleggene i Bamble siden tidenes morgen. I 2015 gikk kontrakten ut, og siden Statoil kontrollerer over 90 prosent av gassressursene i Nordsjøen, forventet man en prisøkning; noe også Statoil hadde signalisert.
Ineos-ledelsen hadde jaktet gass siden 2010 og fant raskt ut at det fantes mye tilgjengelig gass i USA.
Det ble begynnelsen på et industrieventyr som i korthet handler om å frakte amerikansk etan-skifergass via gassrør til en havn i Philadelphia-området og så via spesialbygde gasstankere transportere den over Atlanteren til Grangemouth i Skottland og Rafnes i Norge. Amerikanerne tok investeringene og Ineos fikk leiekontrakter. Resultatet er billigere råstoff til fabrikkene i Bamble.
Morselskapet tar tapene
Ifølge DN falt driftsinntektene med 80 prosent. Bakke forklarer:
– Tidligere eide Ineos Bamble både råstoffet og det ferdige produktet. Etter at kontrakten om kjøp av norsk gass gikk ut, er det Ineos i Sveits som skaffer og eier råstoffet til crackeren og til PEL-fabrikken. Det betyr at Ineos Bamble nå i prinsippet får betalt per tonn produsert etylen
og LDPE-plast. Konsekvensen er at Ineos Bamble er garantert et sikkert årlig resultat. Det betyr at morselskapet tar både gevinsten og tapene.
Den nye forretningsmodellen i Bamble er for øvrig den samme som Ineos har hatt i alle andre land konsernet har produksjonssteder.
Må produsere råstoff
– Uten en ny og bedre gassavtale, hadde ikke Ineos investert i ny etantank og ny crackerovn, sier Bakke. Prislappen var 1,3 milliarder. Per i dag er det 44 crackere i Europa. 40 av disse benytter nafta. Det er dyrere enn etan. Nå vurderer konsernledelsen enten et nytt anlegg hos Noretyl på Rafnes samt en ny fabrikk for produksjon av propylen i Antwerpen i Belgia eller muligens en utvidelse av crackeren i Skottland. De to crackerne i Norge og Skottland er omtrent like store.
Ineos mangler nemlig råstoff. Bedriften må produsere selv for ikke å brekke ryggen.
Gjør det bra
Selv om regnskapstallene viser en nedgang i omsetning og i driftsresultat fra 2015 til 2016, går både Ineos Bamble og datterselskapet Noretyl svaert bra. Slik har det ikke alltid vaert. I en god del år slet Bamble-anleggene hardt for å holde hodet over vannet.
– De siste årenes resultater er rett og slett veldig bra. Eierne er så fornøyde at de vurderer ytterligere investeringer i anleggene både på Rafnes og på Rønningen. Det kommer til å sikre arbeidsplasser for framtida, oppsummerer Bakke.