Våre lam ble mindre verdt
Økologiske lam av rasen gammelnorsk sau eller villsau har en litt annen smak enn lam av rasen norsk kvit sau eller NKS. De er litt mere «geitete» både i lynnet og fasong. De er mindre, får faerre lam og ikke minst: kjøttfylden er mere som vilt eller geit.
IEU ble det for en del år siden innført et nytt system for vurdering av slakt. Beste vurdering får slakt som har fasong som grisen, altså mye kjøtt og lite bein. Dermed oppsto behovet for at sauen skulle har en mere grisefasong, og NKS ble avlet fram.
NKS er flotte sauer som utmerket klarer å gå i utmark, og de legger seg ikke for å dø heller. Men NKS er en sauerase som produserer mye melk og den trenger kraftig kost, saerlig rundt lamminga, og det går dermed en del kraftfôr.
Villsauen er mere sjøldreven, den har det fint med lite eller ikke noe kraftfôr, den er sprek og «geitete» i fasongen og mange som ikke er så glad i sauekjøtt liker godt smaken på villsau. Men den er altså «geitete» i fasong, med mere bein og ikke så god kjøttfylde. Spaelsauen ligger på mange måter midt imellom NKS og villsau.
I statenes tilbud i jordbruksforhandlingene var kvalitetstilskudd for denne slakteklassen tatt bort. Flertallet på Stortinget, bestående av Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet sendte jordbruksoppgjøret
tilbake til partene med fastlagt ramme og føringer for fordeling.
Innenfor disse rammene var ikke staten villig til å følge Norsk Bonde- og Småbrukarlags krav om å beholde kvalitetstilskudd for slakteklasse O. Fine villsaulam ligger i stor grad i slakteklasse O når de kommer hjem fra fjellet 1. september.
Etter årets jordbruksoppgjør er våre økologiske villsaulam er ikke kvalitet lenger. Dette blir dyrt for oss, grunnlaget for fortsatt drift blir kraftig forverret, og tilbudet til markedet om økologiske villsaulam kan bli betydelig redusert.
Det kan vel ikke vaere meningen at lamma må fôres på mye kraftfôr i håp om at de kommer i en høyere slakteklasse, miste sin unike kvalitet, og presse opp overproduksjonen?
Dagens jordbrukspolitikk tvinger oss til å bruke mer kraftfôr istedenfor å premiere produksjon på lokale ressurser. Stortinget har også vedtatt at inntektsgapet mellom bøndene og andre yrkesgrupper skal tettes. Nå taper vi 50.000 kroner på omlegging av kvalitetstilskuddet og det tetter ikke akkurat noe inntektsgap hos oss.