Streng og rettferdig politikk
Kommuneoverlege Per Bjørnar Nyen i Porsgrunn fører til torgs noen ganske merkelige og bemerkelsesverdige resonnementer i et innlegg i Varden 30. juni. «Inhuman og urettferdig, ikke streng og rettferdig» er tittelen på Nyens bidrag, og han viser til hvordan norske myndigheter behandler enslige mindreårige asylsøkere.
Kommuneoverlegen banker på med mer på første side og inne i avisen. Dessverre makter ikke Nyen å holde begrepene fra hverandre når han snakker om at de enslige mindreårige asylsøkerne «fortsatt opplever å vaere i en trusselsituasjon påført dem av norske myndigheter.» Det er med respekt å melde det reneste sludder, og jeg tror Nyen ville ha stor nytte av å lese FN-sambandets temaside: «Viktige begreper om flyktninger og asyl», datert 16.02.2017. Ingen trues på livet av norske myndigheter.
Kommuneoverlegen står aller hardest på med begrepene rettferdig/urettferdig. Da kunne det vaert veldig interessant å teste han på følgende problemstillinger: I følge Flyktninghjelpens flyktningregnskap er det 65,6 millioner flyktninger i verden i dag. Ca. 40 millioner er internt fordrevne som ikke har krysset noen landegrense, og derfor i følge FNs Flyktningkommisjon ikke har flyktningstatus. De øvrige 25,6 millioner med flyktningstatus er langt flere enn hva det er rom for innenfor mottakerlandene og innenfor asylinstituttet. (Asylinstituttet sier at alle mennesker har rett til å søke asyl, men får først flyktningstatus etter eventuelt godkjent søknad.) Nangarhar- og Helmand- provinsene i Afghanistan defineres av UDI som for utrygge til å sende asylsøkere tilbake til, mens resten av Afghanistan er mulig å returnere asylsøkere til. Derfor får nesten ingen afghanske enslige mindreårige godkjent sin søknad fordi de ikke har behov for beskyttelse i Norge. Oppfatter Nyen at det ville vaert rettferdig om vi måtte avvise mennesker med reelle behov for beskyttelse p.g.a. kapasitetsbehov fordi en kommuneoverlege i Porsgrunn vil mene det er mest rettferdig? Er det rettferdig at vi skal sende våre ungdommer til Afghanistan for å kjempe deres krig, mens afghanernes ungdommer oppholder seg i sikkerhet i Norge og ikke deltar i forsøk på å befri eget land? Er det rettferdighet at afghanske ungdommer, tross at de ikke har beskyttelsesbehov skal få oppholdstillatelse som innebaerer at de får samme rettigheter til ytelser i folketrygden som norske borgere som må ha minst 40 års opptjeningstid for de samme rettighetene? Er det rettferdig at en slik oppholdstillatelse også vil gi rettigheter til familiegjenforening for familie fra Afghanistan og gi samme rettigheter i folketrygden? (62 % av innvandrere/asylsøkere/flyktninger benytter den rettigheten.)
Er det rettferdig at vi i fremtiden må redusere ytelsene og tjenestene fra den norske velferdsstaten til de norske borgerne som har lagt grunnlaget og innbetalt kapital til det norske velferdssamfunnet? Fordi kommuneoverlegen i Porsgrunn mener noen av disse afghanske ungdommene er så flotte og kjekke at det virker inhumant å returnere dem fordi de ikke fyller internasjonale kriterier for flyktningstatus.
Men kommuneoverlege Per Bjørnar Nyen understreker at han ikke mener vi kan ta imot alle. Hva slags rettferdighetskriterier skulle da ligge til grunn for utvelgelsen av hvem som får bli og hvem som må returneres? Skal UDI kontakte Nyen for konsultasjon om hvem det er rettferdig og humant å returnere, og hvem det er rettferdig og humant å la bli selv om de ikke fyller Flyktningkommisjonens kriterier?
AErlig talt. Kommuneoverlegens meninger om norsk asyl- og flyktningpolitikk er lite gjennomtenkt, lite realistisk og lite praktisk gjennomførbar. Det er ikke mulig å forlange at UDI-personell skal drive flyktningpolitikk etter innfallsmetoden etter følelser, preferanser, hjertevarme og godhet overfor personer man liker og eventuelt ikke liker. Det ville verken vaere humant, rettferdig eller økonomisk forsvarlig.
Det ville ikke vaere gjennomførbart å drive flykningog asylpolitikk uten et rammeverk av regler som dannet grunnlaget for utførelsen av dette viktige området av norsk politikk. Og heldigvis har et klart flertall i det norske Stortinget valgt å innføre en streng, men rettferdig politikk overfor migranter, asylsøkere og flyktninger.