Hva er nazisme?
I 1937 uttalte Johan Nygaardsvold at Arbeiderpartiet var «et marxistisk og revolusjonaert klasseparti», mens Trygve Lie lovet at arbeiderbevegelsen skulle «marsjere tvers gjennom lovene». Men det gjør ikke Arbeiderpartiet til stalinisme.
Hva så med partiet NS? Den tyske nasjonalsosialismen utviklet nazismen, uten medvirkning fra andre land. Nazisme, skrevet med bokstaven z, er og blir et tysk fenomen.
På grunn av kampen mellom venstreradikale og høyreradikale partier brukte i saerlig grad kommunistenes internasjonale organ, Komintern, ordet nazisme synonymt med forbrytelser (politisk motstand). Propagandaen ble så massivt at ordet nazisme ble alminnelig, også som skjellsord mot det norske NS. Opphavet til «nasjonalsosialisme» er den svenske statsviter og professor Rudolf Kjellén. Han begynte bruken av uttrykket like etter den russiske revolusjonen i 1917, ment som en formel for det motsatte av marxismen, som en folkeforsoning uten klasseskiller og klassekamp.
Etter kort tid fikk verden det motsatte, inklusive Hitlers voksende antisemittisme. Da NS ble dannet 31. mai 1932, klarte etter hvert personer som ønsket nazisme å få innpass i partiet. De fleste av disse ble rensket bort i 1936, hvorpå Quisling tok sterk avstand fra nazismen og uttalte: «Disse folk som nå står utenfor bevegelsen arbeider, for så vidt deres ideer angår, for en ytterliggående nazisme som vi ikke vil ha i vår bevegelse, og som vi ikke ønsker virkeliggjort i vårt land verken hva mål eller metoder angår. Vi vil ikke ha noen åndsfattig kopi av utlandet».
Slik høyresiden ofte har berøringspunkter seg imellom vil det også vaere tilsvarende på venstresiden. Det har også hendt – og hender fortsatt – at slike punkter blir skjøre broer mellom politiske blokkdannelser.
NS var ment som en brobygger, for å eliminere 1930-årenes aggressive motsetninger mellom arbeiderbevegelsen og borgerskapet.
I stedet for å bli en god løsning sørget arbeiderbevegelsen helt bevisst for å skape svertekampanjer, med tilhørende voldelige angrep på NS-medlemmene. Opptil hundrevis fra arbeiderbevegelsen stormet deres samlinger og angrep med stein og jernrør som slagvåpen.
Alle forstår overtrampet om Hareide og Kristelig Folkeparti gjøres solidarisk ansvarlig for flere årtier med blodige feilgrep som kristelige demokratiske partier i Sør-Amerika har stått bak, fordi man på begge hold påstår å ivareta kristne grunnverdier. Det blir like feil om Nasjonal Samling gjøres solidarisk ansvarlig for nazismens ugjerninger og umenneskelighet. Det blir omtrent som å si at mørket gjør alle katter grå.
Om utgangspunktet for Quisling var ønsket om et naziparti ville han mest sannsynlig støttet opp om det allerede eksisterende NNSAP (Norges Nasjonal Sosialistiske Arbeiderparti) som allerede eksisterte (fra 1931) og som var et norsk søsterparti til Hitlers parti. Med sin politiske bakgrunn ville han uten vanskelighet blitt dette partiets leder. Når han i stedet stiftet sin egen bevegelse, var det fordi han ikke ønsket nazismen velkommen til Norge.
På tross av nevnte fakta brukes Quislings besøk hos Hitler 14. des. 1939 og kuppforsøket 9. april 1940, med tilhørende løsrevne sitater, som bevis for svik og nazisme. En hver politiker med respekt for menneskelivet gjør maksimalt bruk av diplomatiet for å unngå krig.
Den som ønsket tyskerne velkommen til Norge var ikke Quisling, men biskop Eivind Berggrav, som 9. april 1940 løp rundt i Nordmarka utenfor Oslo med megafon, der han ropte ut at alle måtte legge ned sine våpen fordi tyskerne (nazistene) var våre venner.
«Institutet för offentlig och internationell rätt» i Sverige har bekreftet at Quisling og NS flere ganger advarte regjeringen om faren for tysk angrep, uten virkning.
Etter 1945 har «hevnmotivet» fra norske myndigheter fått anledning til å gjøre seg gjeldende, slik høyesterettsadvokat Kristoffer Kluge skriver det i boken «Holder vi mål».
Om utgangspunktet for Quisling var ønsket om et naziparti ville han mest sannsynlig støttet opp om det allerede eksisterende NNSAP (Norges Nasjonal Sosialistiske Arbeiderparti) som allerede eksisterte...