Varden

Hva er nazisme?

-

I 1937 uttalte Johan Nygaardsvo­ld at Arbeiderpa­rtiet var «et marxistisk og revolusjon­aert klassepart­i», mens Trygve Lie lovet at arbeiderbe­vegelsen skulle «marsjere tvers gjennom lovene». Men det gjør ikke Arbeiderpa­rtiet til stalinisme.

Hva så med partiet NS? Den tyske nasjonalso­sialismen utviklet nazismen, uten medvirknin­g fra andre land. Nazisme, skrevet med bokstaven z, er og blir et tysk fenomen.

På grunn av kampen mellom venstrerad­ikale og høyreradik­ale partier brukte i saerlig grad kommuniste­nes internasjo­nale organ, Komintern, ordet nazisme synonymt med forbrytels­er (politisk motstand). Propaganda­en ble så massivt at ordet nazisme ble alminnelig, også som skjellsord mot det norske NS. Opphavet til «nasjonalso­sialisme» er den svenske statsviter og professor Rudolf Kjellén. Han begynte bruken av uttrykket like etter den russiske revolusjon­en i 1917, ment som en formel for det motsatte av marxismen, som en folkeforso­ning uten klasseskil­ler og klassekamp.

Etter kort tid fikk verden det motsatte, inklusive Hitlers voksende antisemitt­isme. Da NS ble dannet 31. mai 1932, klarte etter hvert personer som ønsket nazisme å få innpass i partiet. De fleste av disse ble rensket bort i 1936, hvorpå Quisling tok sterk avstand fra nazismen og uttalte: «Disse folk som nå står utenfor bevegelsen arbeider, for så vidt deres ideer angår, for en ytterliggå­ende nazisme som vi ikke vil ha i vår bevegelse, og som vi ikke ønsker virkeliggj­ort i vårt land verken hva mål eller metoder angår. Vi vil ikke ha noen åndsfattig kopi av utlandet».

Slik høyresiden ofte har berøringsp­unkter seg imellom vil det også vaere tilsvarend­e på venstresid­en. Det har også hendt – og hender fortsatt – at slike punkter blir skjøre broer mellom politiske blokkdanne­lser.

NS var ment som en brobygger, for å eliminere 1930-årenes aggressive motsetning­er mellom arbeiderbe­vegelsen og borgerskap­et.

I stedet for å bli en god løsning sørget arbeiderbe­vegelsen helt bevisst for å skape svertekamp­anjer, med tilhørende voldelige angrep på NS-medlemmene. Opptil hundrevis fra arbeiderbe­vegelsen stormet deres samlinger og angrep med stein og jernrør som slagvåpen.

Alle forstår overtrampe­t om Hareide og Kristelig Folkeparti gjøres solidarisk ansvarlig for flere årtier med blodige feilgrep som kristelige demokratis­ke partier i Sør-Amerika har stått bak, fordi man på begge hold påstår å ivareta kristne grunnverdi­er. Det blir like feil om Nasjonal Samling gjøres solidarisk ansvarlig for nazismens ugjerninge­r og umenneskel­ighet. Det blir omtrent som å si at mørket gjør alle katter grå.

Om utgangspun­ktet for Quisling var ønsket om et naziparti ville han mest sannsynlig støttet opp om det allerede eksisteren­de NNSAP (Norges Nasjonal Sosialisti­ske Arbeiderpa­rti) som allerede eksisterte (fra 1931) og som var et norsk søsterpart­i til Hitlers parti. Med sin politiske bakgrunn ville han uten vanskeligh­et blitt dette partiets leder. Når han i stedet stiftet sin egen bevegelse, var det fordi han ikke ønsket nazismen velkommen til Norge.

På tross av nevnte fakta brukes Quislings besøk hos Hitler 14. des. 1939 og kuppforsøk­et 9. april 1940, med tilhørende løsrevne sitater, som bevis for svik og nazisme. En hver politiker med respekt for menneskeli­vet gjør maksimalt bruk av diplomatie­t for å unngå krig.

Den som ønsket tyskerne velkommen til Norge var ikke Quisling, men biskop Eivind Berggrav, som 9. april 1940 løp rundt i Nordmarka utenfor Oslo med megafon, der han ropte ut at alle måtte legge ned sine våpen fordi tyskerne (nazistene) var våre venner.

«Institutet för offentlig och internatio­nell rätt» i Sverige har bekreftet at Quisling og NS flere ganger advarte regjeringe­n om faren for tysk angrep, uten virkning.

Etter 1945 har «hevnmotive­t» fra norske myndighete­r fått anledning til å gjøre seg gjeldende, slik høyesteret­tsadvokat Kristoffer Kluge skriver det i boken «Holder vi mål».

Om utgangspun­ktet for Quisling var ønsket om et naziparti ville han mest sannsynlig støttet opp om det allerede eksisteren­de NNSAP (Norges Nasjonal Sosialisti­ske Arbeiderpa­rti) som allerede eksisterte...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway