Skyggerik bolig i utrivelig nabolag til salgs

Boligannonsene i avisa er godt lesestoff. Ikke rent sjelden har man hatt lyst til å flytte etter å ha lest om røverkjøp og sjarmerende rønner. Nylig så jeg en leilighet i samme blokka som jeg bor i, lagt ut til salgs. Den er klin lik, med unntak av noen centimeters avvik for plassering av kjøkkenbord og tilhørende brødrister. Her får vi vite at kjøkkenløsningen er meget praktisk, noe som i det minste er en hyggelig overraskelse. Det er moro å lese betraktninger fra folk som har et positivt syn på alt. Og da må vi passe oss for å lese mellom linjene. Naerhet til kollektivtilbud kan jo bety at toget buldrer forbi midt på natten. Naerhet til sentrum er et annet og godt salgsargument, myntet på pubentusiastene som vil spare penger til drosje. Men det er et dårlig signal til fruen i huset som helst vil at mannen sitter hjemme og ser på det gode programmet Norge Rundt. For øvrig er det mye som er solvendt i boligbransjen, på tross av mye ganske dårlig vaer. «Skyggefulle partier» er ikke like hyppig brukt i annonsene, selv om mange av oss trives i skyggen. Og det er jo bare å se på de mange verandaene: Parasoller og markiser over alt. Folk dekker seg til for sola som de har betalt i meget dyre dommer for. Her tror jeg det er et stort potensial for meklerbransjen, som i større grad bør henvende seg til folk uten pigmenter i huden: «Skyggerikt og bortgjemt i et utrivelig nabolag.» Det står også mye om utsikt, men ikke så mye om innsikt, i annonsene. For øvrig vil jeg framheve at man blir lei av å sitte og kope og se på den samme utsikten dag ut og dag inn. Det er derfor så mange av oss er så glade i å se på fjernsyn. Der er det noe nytt hver dag, hvis vi ser bort fra de sjarmerende reprisesendingene i gangavstand fra terrassen. Han som sitter i sofaen er et opplagt oppussingsobjekt, hevdes det.