Quo vadis, Noreg?
Stokk konservativt, hovudet i sanden, baklengs inn i framtida. Er dette uttrykk du har sett eller høyrt i det siste?
Idesse dagar haglar det med slike karakteristikkar av Senterpartiet. Det var venta. Senterpartiet blir «fårlegare» for regjeringspartia, og i alle fall eit av vedhengspartia. Om slaga kjem over eller under beltestaden gjer ikkje so mykje. Om det er sant eller ikkje, tyder ikkje stort.
Regjeringspartia og vedhenget
seier at Senterpartiet sin påstand om at regjeringa er sentraliseringskåte, er usann. Dei skal gjera landet «robust».
Ok, la oss
sjå: Når sentrale funksjonar for mange blir slegne saman med andre langt av leid, når kontor med servicefunksjonar blir fjerna, og lagt til ein stad langt unna, når polititenester skal styrast frå eit anna fylke (fyrebels), då er det ikkje sentralisering? Då er det effektivisering.
Er eit dårlegare
tilbod effektivisering? Ein ser heilt burt ifrå at Telemark, som heile Noreg, på mange måtar er unikt. Her bur det folk over alt, so ner som på snauaste høgfjellet. Og dei som bur her i «utkantane» har krav på tenester frå det offentlege, sjølv om det er langt til grannen. Alle har krav på tenestene som individ.
Kven trur du
høyrer til dei 10 prosenta som ikkje kjem inn under responstida i den nye politireformen? Dette blir til ei verdisetjing av individet. Det er liksom ikkje so nøye med dei få som har busett seg «der ute».
All sentralisering fører
til at folk vil kvi seg for å busetje seg utom dei sentrale stroka. Me som bur i distrikskommunar veit korleis dette virkar. Arbeidsplassane blir klumpa ihop i sentrale strok av kommunen. Folk flytter frå grendene. Men enno har me greitt å halde folketalet på nokonlunde same nivå. Med kommunesamanslåingar blir suget mot eit endå fjernare sentrum endå større. Og dette er ei sentralisering på grunnplanet. Same kva kommunalministeren kan få seg til å seia.
Lik eins er
det med regionreforma. Her i fylket ser me korleis arbeidsplassar blir borte til Vestfold, sjølv frå folkerike Grenland.
Senterpartiet er populistisk,
seier dei. I grunntydinga har populisme noko med tilhøvet mellom folk og elite å gjera. Når folket får mistillit til eliten, utviklar populismen seg. Då reagerer folket. Det partiet som klårast målber denne mistilliten er Senterpartiet. Dette har såleis lite å gjera med tilhøvet by og bygd. Burtsett frå det at ”eliten” i vårt land no for tida held til i byane og i regjeringsapparatet.
Menkritikaraneav
Senterpartiet hevdar at partiet seglar på motsetnaden by/bygd. Men det er som sagt ikkje tilfelle. Det er eit mykje djupare og meir alvorleg fenomen.
Eg såg på
Facebook ein frimodig definisjon på populisme: Populisme er å gjera seg populaer på lettvinte og forlokkande løysingar. Senterpartiet trur ikkje at dei målber lettvinte løysingar.
Me veit at
det, på stutt sikt, vil koste å halde uppe eit livande land frå nord til sud. Men i lengda vil det vise seg å gjera landet «robust» og budd på ei framtid som globalt vil bjode på store utfordringar.
Det er difor
Senterpartiet vil at det skal vera mogleg å nytte og å forsvare alle naturressursar landet har, også i framtida. Er det å gå baklengs? Eit levande land er hovudmålet for Senterpartiet. Det er ikkje lettvindt å få til, men det er nødvendig.
Det burde ikkje
vera vanskeleg for telemarkingane å velja liste ved valet i september.