Om noen uker er kystosten klar
Vaiva og Øivind elsker både ost og hverandre. Sånt blir det fort barn av, og om noen uker er de i salg.
Det var en gang en meierist og en sosiolog som dro til Valdres for å jobbe. Skjebnen gjorde at de havnet på meieriet. Kanskje ikke så rart for Øivind Jasudaviciute Nefstad. Han hadde tross alt jobbet som meierist på Diplom-Is, men hakket mer originalt for Viva Jasudaviciute Nefstad med bakgrunn som dommersekretaer i Vilnius.
Søt musikk
Da Øivind kom inn døra på meieriet i Valdres, hadde Vaiva allerede jobbet der ett år. Hun hadde tittel ostemaker med ansvar for bestilling og pakking. Øivind fikk jobb som produksjonssjef. Så går det som det ofte gjør midt oppi stram ostestank; søt musikk oppstår ...
Men de ble altså ikke bare forelsket i hverandre; de ble nesten like oppslukt av osteprosessen, selve ysteriteknikken.
– Skal vi lage vår egen ost, sa Vaiva til Øivind. Å, ja, svarte Øivind, og som det driftige paret de er, satte de i gang.
Yster på lokal melk
I Norge har det vaert tradisjon med ysterier på annenhver fjellknatt. Vi hadde ost og kjøtt til fjells og fisk og skalldyr på kysten. Men slik har det jo ikke vaert bestandig.
– I gamle dager lagde alle gårder sin egen ost. Det gjaldt like mye gårdene langs kysten som innover i landet, sier Øivind. Han oppdaget at ost var en vesentlig del av kostholdet for sjøfolkene i seilskutetida. Osten var holdbar og inneholdt både vitaminer, antioksidanter og naering i det fattige kostholdet.
Nå er de i ferd med å bygge opp et kystysteri; noe som knapt finnes noe annet sted i Norge.
Målene er klare. De skal produsere ost i saerklasse med lokal tilknytning. Det betyr ost ystet på lokal melk med for eksempel kysturten ramsløk.
– Vi vil fokusere på råvarer og krydder som hører til ved kysten og i lokalmiljøet vårt, sier Øivind.
Fått støtte fra stat og kommune
Med kommunens hjelp har de flyttet inn i ett av de best synlige lokalene i Langesund: nedenfor Trykkerigården og på skrå overfor Den Stolte Hane der Bamble Maleklubb har flyttet inn.
At de har kommet så langt, skyldes sparepenger og mye hardt arbeid, men også en kommune som har heiet på dem. Dessuten ville de ikke klart det uten støtte fra Innovasjon Norge og Vekst i Grenland.
Inne i produksjonsrommet står ystekaret skinnende rent og venter på ny produksjon. De første babyene ligger allerede og modner seg. Noen litt ferskere svømmer i et kar, for nå er det ikke lenge til vi kan handle kystost i Langesund.
Med smak av hav
Foreløpig er det bare Vaiva som jobber her på heltid. Øivind må finne seg i å vaere hjelpemann innimellom, men det varer nok ikke så lenge. De har gjort omfattende markedsundersøkelser, og dessuten de har vaert ute en oste-natt før.
– En kan vel si det sånn at en del butikker går og venter på levering, ler Øivind fornøyd, og de butikkene er blant de største i Norgesgruppen.
Men aller først venter Dyrsku’n.
– Vi håper å få med oss 400 kilo ost oppover til Seljord, så ystekaret kommer til å gå varmt, ler Vaiva.
Allerede om en drøy måned vil de første ostene vaere klare for salg. Nå ligger de og godgjør seg på bakrommet. Hyllene har ennå ikke kommet på plass, men på midlertidige reoler ligger søtingene på rekke og rad.
Men bare vent snart er butikken og hyllene fulle av «Tordenskjolds lagrede», «Pamelia af Langesund», «Kapteinens favoritt», «Pepperost», «Venezia havn» «Poseidon» og «Kystgull» – alle med smak av hav og kortreiste urter.