Ikke så flott med flått, likevel
Det er lett å knegge av førstesidene i Dagbladet. Kulturavisa har spesialisert seg på å skremme vannet av folk, med gedigne bilder av en lubben og fryktinngytende flått på førstesiden. Dette er altså den typen journalistikk som vi bråkjekke har prøvd å feie bort som skremselspropaganda. Snakk om selvbedrag! Det er nemlig lett å flåse om pyser når man selv sitter der uten så mye som en flått på øreflippen eller andre strategiske steder. Men tidligere i sommer stilte plutselig saken seg noe annerledes. Jeg kunne kjenne det hogg til i ankelen. Smertene var til å holde ut, men da jeg seinere sjekket var det altså en bodsuger som hadde pønsket ut at akkurat her skulle han leve herrens glade dager. Dagens rett: Et stykk blodpudding av sørlandsk opprinnelse. Heldigvis er jeg vant til å fjerne krekene fra katten, som er en slags flåttmessig lynavleder i heimen, så selve motangrepet gikk greit. Jeg pleier å baere ut fluer og veps framfor å drepe dem, men med flått går det rett i dass, selvsagt etter en meget human avlivningsmetode. Men i neste nå begynte den feite skriften i Dagbladets skrekkreportasjer å kverne i hodet. Livet passerte i revy. Hvor stor var sjansen for å unngå livstruende sykdommer? Hvor mye kan man vente seg i uføretrygd? Etter å ha googlet meg fram til diverse prognoser fant jeg ut at man lå ganske tynt an. Heldigvis kjenner jeg Norges største flåttekspert, Bjørn-Erik Kristiansen. Jeg nevnte episoden naermest i forbifarten. Man vil jo ikke vaere blant de aller verste hysterikerne. Etter det jeg da forsto på en innskutt bisetning fra denne Kristiansen var det gode muligheter for å slippe helskinnet fra det. Foreløpig ser det da også greit ut. Man er fortsatt i full vigør. Det var nok verre med flåtten, stakkar!