Rom for to syn på ekteskapet
Sommeren er utvilsomt tiden for bryllup for de fleste som inngår ekteskap. De sommerlige rammene innbyr til fest for familie og venner, og de fleste lørdager fra mai til august feires kjaerligheten med vigsel i våre kirker.
Bamble prosti har 12 kirker og en fjellkirke på Gautefall. De fleste velger å gifte seg i sin «hjemmekirke», eller i en kirke de har en tilknytning til. Mange er vel nå kjent med at også likekjønnede par ønskes velkommen til å gifte seg i Den norske kirke, og gjerne i sin hjemmemenighet.
Kirkemøtet vedtok den 30.januar i år at også likekjønnede par ønskes velkommen til å gifte seg i Den norske kirke. 83 av 112 tilstedevaerende representanter stemte for vedtaket. Det betyr at alle medlemmer i Den norske kirke skal få gifte seg i sin lokale kirke,
Bak dette vedtaket ligger en lang historie med harde fronter mellom tilhengere og motstandere av kirkelig vigsel for likekjønnede par. Spesielt har denne diskusjonen gått ut over lesbiske og homofile som har fått livene sine diskutert i all offentlighet. Det var en hardt tilkjempet aksept for den andres teologiske begrunnelse som gjorde årets vedtak mulig.
Flere av de som stemte med flertallet hadde som sitt primaere standpunkt at kirkens ekteskapsliturgi ikke burde tilrettelegges for likekjønnet vigsel. Deres begrunnelse for å stemme sammen med flertallet, uttrykkes slik i vedtaket:
Et mindretall i Kirkemøtet ønsker ikke vigsel av likekjønnede par og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap fordi det strider mot deres forståelse av ekteskapet. Men siden vigsel av likekjønnede par og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap har flertall i Kirkemøtet, tar mindretallet bak dette omforente vedtaket til etterretning at «Vigsel 2017» og «Forbønn 2017» brukes ved slike vigsler og forbønnshandlinger. Ved vigsel av og ved forbønn for kvinne og mann vil dette mindretallet anbefale at en fortsatt bruker liturgien fra 2003, fordi denne tydelig formidler en forståelse av ekteskapet som en ordning for kvinne og mann.
Kirkemøtet fastholder at uenighet i dette spørsmålet i teologisk forstand ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens praksis.
Spørsmål om kirkens enhet er et sentralt tema både i de nytestamentlige tekstene og gjennom hele kirkens historie. Det er dette «Den augsburgske bekjennelse» artikkel VII peker på: Og til sann enhet i kirken er det nok å vaere enig om evangeliets laere og om forvaltningen av sakramentene. men det er ikke nødvendig at det alle steder er ensartede menneskelige overleveringer eller skikker eller seremonier som er fastsatt av mennesker. Som Paulus sier: «Én tro, én dåp, én Gud og alles Far osv.»
Vår biskop i Agder og Telemark bispedømme, Stein Reinertsen, hører til mindretallet. Han oppfordrer alle til gjensidig respekt for det ståstedet man har kommet fram til, og tar til etterretning at praksisen med likekjønnet vigsel har sin plass i alle kirker i vårt bispedømme, slik den har det i alle bispedømmer. Kirken rommer mennesker med begge syn, og begge parter vil hevde at deres syn er teologisk begrunnet.
For meg er det viktig å si at alle er velkommen med sine liv til menigheten der de bor. Om noen av samme kjønn vil gifte seg i sin lokale kirke, skal de vite at de er hjertelig velkommen til det. For nå har Den norske kirke bestemt at ekteskapet er for to mennesker som elsker hverandre og som ønsker å forplikte seg, uavhengig av ektefellenes kjønn.
Dersom soknets lokale prest ikke kan vie utfra sin samvittighet, så er det prostens oppgave å finne en prest som vil vie paret.
Folkekirken, din menighet, er for alle som vil høre til i et åpent og inkluderende fellesskap. Her, for Guds ansikt, skal vi respektere og bli respektert for den vi er. Om vi har kommet fram til ulike svar på spørsmål om likekjønnet vigsel i kirken, så må vi forstå at ikke bare den ene kan påberope seg å ha sin samvittighet forankret i Guds ord. Velkommen til kirken!