Skrekkopplevelser ved fjorden
Telemarkssommeren byr på strandliv, bading og padling i en fantastisk skjaergård. Men i år kan lyden av bølgeskvulp og måkeskrik bli overdøvet av brølet fra vannscootere i høy fart tett innpå land.
Til tross for advarsler fra natur- og friluftslivsorganisasjonene og mange kommuner, fjernet regjeringen i vår forbudet mot vannscooterkjøring naermere enn 400 meter fra land på sjøen og 500 meter i innsjøer. Disse frisonene var etablert for å ta vare på sårbar sjøfugl og folks naturopplevelser, sikkerhet og trivsel langs kysten.
Personlig trodde jeg dette ville løses relativt greit, da de fleste som kjører vannscooter er fornuftige mennesker som setter egen og andres sikkerhet i førersetet. Men så er ikke tilfelle, fikk jeg oppleve ved selvsyn forrige helg i Eidangerfjorden, det finnes personer som ikke tar hensyn. Helgens skrekkopplevelser er følgende:
Familiefar koser seg med øl til maten, før han tar med seg en boks øl på vannscooteren og tar seg en ettermiddagstur i god fart.
Vill lek rett utenfor brygge med flere båter og badende barn, sjåfør var urutinert og lite retningsstabil ved treff av bølger. Bare flaks at den karen ikke mistet kontroll og gikk rett i brygga.
Barn langt under lovlig alder suser forbi med vannscooteren som barnevakt.
40 – 50 knop inn Eidangerfjorden i nattemørket uten lanterner eller annen form for lys. Hva skjer om de treffer bøye, fiskeredskap eller i verste fall et menneske? Jeg er selv svaert glad i vannsport og motor, jeg har tilbragt alle mine somre med båtliv og lek langs Telemarkskysten fra påske til høst. Jeg syntes det er fantastisk moro å kjøre fort med båt og vannscooter, mestre bølger og vaer. Men jeg gjør det ikke uten en naturlig sikkerhetsvurdering og setter ikke andres sikkerhet på spill.
Vannscootere er et motorleketøy som brukes på en helt annen måte enn motorbåter, gjerne med høy fart og krappe svinger. Regjeringens frislipp kombinert med inkompetanse og tankeløshet vil bety økt støy, et høyere konfliktnivå og flere ulykker på sjøen. Men flere av punktene jeg trekker frem gjelder naturligvis også for båtførere. Det handler mest om å tilegne seg kunnskap og etablere en kultur for å ferdes trygt og hensynsfullt på vannet.
For DNT er det viktig å ta vare på trivselen langs kysten og ved norske innsjøer. Nå er det opp til kommunene å lage lokale regler for vannscooterkjøringen. I Telemark er man heldigvis allerede i gang. DNT oppfordrer alle kommuner der det er relevant til raskt å få på plass lokale forskrifter. Det trengs hvis det fortsatt skal vaere trygt og trivelig å nyte den norske sommeren langs kysten og ved norske innsjøer.
I tillegg vil jeg for egen regning oppfordre vannscootermiljøer til å etablere en kultur med sterkt fokus på oppførsel og med en streng selvjustis, for sikker og skånsom ferdsel. Dette har mc- og snøscootermiljøer lykkes godt med, jeg er helt sikker på at vannscooter folket klarer det samme.