Kuppforsøket som en
Kuppforsøket i Tyrkia ble slått ned på noen timer, men fikk vidtrekkende konsekvenser for det tyrkiske samfunnet.
Det begynte om kvelden fredag 15. juli 2016. En fraksjon fra forsvaret stengte broene i Istanbul, bombet nasjonalforsamlingen i Ankara og utplasserte stridsvogner i gatene.
Kampene pågikk gjennom natten, men etter bare noen timer kunne president Recep Tayyip Erdogan erklaere seier. Kuppmakerne var slått tilbake.
Så fulgte et oppgjør uten like i Tyrkia. Erdogan har brukt dette til å styrke sitt grep om makten, fastslår Ozgur Unluhisarcikli i tankesmien German Marshall Fund.
– Men kuppoppgjøret har også svekket Tyrkias posisjon internasjonalt, spesielt overfor Europa og USA, sier han.
Massivt kuppoppgjør
Erdogan spente nettet vidt. Ett år etter kuppforsøket er fasit at rundt 50.000 mennesker er blitt pågrepet og mer enn 100.000 oppsagt eller permittert i forbindelse med oppgjøret.
Presidenten anklager den muslimske predikanten Fethullah Gülen for å stå bak kuppet. Gülen selv nekter for dette. Predikanten var tidligere en alliert av Erdogan, men bor i dag i selvpålagt eksil i USA. Tyrkia krever ham utlevert, men uten å nå fram hos USA.
Gülens støttespillere har hatt stor innflytelse i rettsvesenet, politiet og haeren i Tyrkia. Erdogan sammenligner nettverket med et virus og sier han vil renske det ut fra det tyrkiske samfunnet.
Hard kritikk
En unntakstilstand ble innført 20. juli og gjelder fortsatt. Kritiske røster mener Erdogan har misbrukt denne til å kneble politisk opposisjon, inkludert presse, aktivister og kurdiskvennlige politikere som ikke hadde noe med kuppforsøket å gjøre.
I april i år gikk Erdogan seirende ut av en folkeavstemning om grunnlovsendringer som vil gi han enda større makt.
– Hans kontroll over regjeringspartiet AKP er absolutt, og som et resultat av den atmosfaeren av frykt som kuppoppgjøret har skapt, har han også større kontroll over byråkratiet, privat sektor og mediene enn noensinne før, sier Unluhisarcikli.
Anspent forhold til EU
Tyrkia er medlem av NATO og kandidat til medlemskap i EU. Men etter kuppforsøket har Tyrkia fjernet seg mer og mer fra sine partnere i vest.
– Tyrkia er blitt noe isolert diplomatisk siden det mislykkede kuppet i juli 2016, både fordi det kom overraskende på partnerne i NATO, og fordi oppgjøret har gått langt forbi det noen hadde ventet, sier Marc Pierini, som er gjesteforsker i tankesmia Carnegie Europe.
I kjølvannet av kuppforsøket har europeiske politikere diskutert muligheten for å frata Tyrkia kandidatstatusen som straff for de omfattende utrenskningene. Så langt er ingen beslutning tatt.
Tyrkia har på sin side kritisert europeiske land kraftig for å ha vist mangel på solidaritet, og Erdogan har varslet at det kan bli aktuelt med en egen folkeavstemning om EU-søknaden.
(NTB-AFP)
Som et resultat av den atmosfaeren av frykt som kuppoppg jøret har skapt, har Erdogan også større kontroll over byråkratiet, privat sektor og mediene enn noensinne før. Ozgur Unluhisarcikli, tankesmien German Marshall Fund