Norsk trygdeeksport til irritasjon og ulempe

I følge stortingsmeldingen: «Eksport av norske trygdeytelser» går 7,1 milliarder til norske og utenlandske mottakere i andre land fordelt på 74.500 personer.

Fordelingen er omtrent slik: Alderspensjon 3,9 mill kroner, uførepensjon 1,63 mill, sykepenger 0,5 mill, arbeidsavklaringspenger 0,33 mill, barnetrygd 018 mill, foreldrepenger 1,7 mill, dagpenger 1,67 mill kontantstøtte 039 mill, andre stønader 018 mill.

20.000 utlendinger mottar norsk trygd uten å ha vaert registrert bosatt i Norge. Noen av disse er arbeidere på korttidsopphold, grensependlere eller offshoreansatte på norske plattformer eller skip. Disse jobber eller har jobbet i Norge og opparbeidet seg rettigheter, men har aldri hatt fast bopel i landet.

Senterpartiet ønsker en gjennomgang av velferdsordningene, og vil støtte tiltak for å hindre trygdeeksport fra Norge.

VG fredag 14. juli forteller at antall utlendinger som mottar dagpenger i Norge har økt fra 1693 personer i 2012 til 12910 personer i fjor. Polen er det landet med flest arbeidsinnvandrere i Norge, 3945 polakker mottok dagpenger i fjor.

Drøyt 8300 mottaker i Polen og Litauen fikk norsk barnetrygd i fjor, totalt 91 mill kroner. For kontantstøtte var det 800 mottakere i de to landene som fikk 24 millioner utbetalt.

Summen av barnetrygd og kontantstøtte i Polen utgjør 96 prosent av en gjennomsnittlig årslønn. I Litauen er det hele 122 prosent. Det kan da ikke vaere meningen at disse ytelsene skal vaere så høye at det tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn i mottakerlandet.

Å «kjøpekraftjustere» kontantstøtte og barnetrygd kan vaere et fornuftig tiltak. Flere land i Europa diskuterer dette i disse dager, blant annet Tyskland, Østerrike, Irland og Danmark.

Et annet forhold er et økende innsalg av organisert arbeids kriminalitet i Norge, fiktive firmaer og arbeidskontrakter som er opprettet for å dekke over kriminalitet, benyttes også til trygdejuks.

Det virker derfor fornuftig å ta en gjennomgang av trygdeordningene våre.