Syriske flyktningbarn drømmer
Nagham drømmer om å bli lege, men den drømmen går trolig aldri i oppfyllelse for den åtte år gamle syriske flyktningjenta.
Vi finner henne i utkanten av et jorde utenfor Qleiaat Akkar nord i Libanon. Nagham er en av Syrias over 11 millioner flyktninger, og hun har levd nesten hele livet i et skur av sammenrasket bølgeblikk, papp og plast.
Da hun var to år gammel, rykket IS-opprørere inn i landsbyen Turkman Bareh nord i Aleppo-provinsen og drev foreldrene og den da to år gamle jenta på flukt.
Nå er Nagham en av minst 2,4 millioner syriske barn som lever på flukt utenfor hjemlandets grenser.
Hver tredje i Libanon
Nesten hver tredje person som har flyktet fra Syria, befinner seg nå i Libanon, et lite land knapt større enn Rogaland, der det ikke fins en eneste offisiell flyktningleir.
I løpet av få år har Libanons befolkning vokst med naermere 40 prosent, og kun et fåtall av de syriske flyktningene har fått skikkelig tak over hodet, landets skole- og helsevesen er overveldet.
Barn som Nagham omtales stadig oftere som Syrias tapte generasjon, som går glipp av årevis med skolegang og som kanskje aldri kan vende hjem.
Drømmer om å bli lege
Nagham har fått én søster og to brødre i løpet av de seks årene familien har vaert på flukt, den yngste broren er bare 1 måned gammel.
Den lille jenta i rosa kjole er blant de heldige som har fått plass i en kveldsklasse på en skole i naerheten, men mye av undervisningen foregår på fransk som hun knapt kan. Men drømme kan hun.
– Jeg drømmer om å bli lege når jeg blir stor, sier Nagham stille og ser blygt ned.
– Jeg vil hjelpe syke barn slik at de ikke får det vondt lenger, fortsetter hun, åpenbart med den 1 måned gamle lillebroren i tankene.
– Han har vaert syk siden fødselen. Barna er alltid syke her, vannet fra brønnen er ikke bra, forteller moren deres, Aysha.
Provisorisk undervisning
Hjelpeorganisasjoner forsøker å komme de syriske flyktningene i Libanon til unnsetning, blant annet ved å gi barna provisorisk undervisning.
Mange libanesiske skoler går nå to skift, men barnearbeid er utbredt blant de syriske barna, menneskehandel og prostitusjon også.
– Fortvilte foreldre ser ofte ingen annen utvei enn å gifte bort døtrene sine helt ned i niårsalderen, forteller Salam Abdulmunem al-Janabi i UNICEF.
Økt spenning
– Vi opplever også økende spenning mellom flyktningene og lokalbefolkningen. Mange i Libanon lever i stor fattigdom og ser nå hvordan flyktningene får hjelp utenfra, mens de selv ikke får noe – verken fra libanesiske myndigheter eller omverdenen.
– Vi og andre hjelpeorganisasjoner forsøker nå å kanalisere hjelpen til lokalsamfunnet der flyktningene lever og hjelpe alle der, uansett om de er flyktninger eller ikke, forteller han.
I flertall
Assem Chraif i den libanesiske hjelpeorganisasjonen LOST frykter også økt konflikt mellom syrerne og lokalbefolkningen og viser til at flyktningene utkonkurrerer libanesere på arbeidsmarkedet.
– Flyktningene er i flertall mange steder, og de er desperate etter å skaffe seg arbeid. De tar til takke med langt lavere lønn, og dette skaper stor misnøye, sier han.
– Det er mye empati overfor de syriske flyktningene her i Libanon, men den er ikke grenseløs, sier Chraif, som håper at også omverdenen innser dette og i økende grad kommer landet og flyktningene til unnsetning.
– Vi makter ikke denne oppgaven alene, vi trenger hjelp,