Tid for hundedagsparanoia

Hundedagene. Vi er inne i dem nå, og noen har kanskje kjent uhyggen allerede. Dette er måneden da alt råtner og hundene blir gale og farlige. Det har også å gjøre med posisjonen til «hundestjernen» Sirius å gjøre. Det begynte sist søndag. Et gammelt vaertegn er at hundedagene skal gå ut med motsatt vaer av det de går inn med. Det var en varm dag med ganske fint men litt lummert vaer. Ergo blir det vått og kjølig mot slutten av måneden. Men det er også et tegn at de tre første hundedagene hver for seg er et varsel om hver av de tre første ukene. Antakelig er det greiere å holde seg til Yr og Storm, selv om de også spår mye regn. Jeg satte meg på terrassen etter en lang første hundedag på jobb, og det kom flygende en mengde ustø svermende maur. Det var i alle fall et dårlig tegn. Sprayflaska til å bekjempe dem med har en literpris på høyde med den fineste whisky. I stedet for den lykkelige ro og trøtthet etter en overstått arbeidshelg, var det uhyggen som spredte seg. Maten råtner. Melka i kjøleskapet blir til klumper i kaffen trass i at den ikke har gått ut på dato. Påleggskinka stinker av brå død, og salamipølsa er harsk dagen etter at du har åpnet pakningen. Et ord for dagen: Hundedagsparanoia. Har den satt seg i deg, blir du ikke kvitt den før 23. august. Begynner du først å lukte kritisk på alt som finnes av mat i huset, er det ikke mye som ikke har et snev av mistenkelig lukt. Man må stole på fryseren. Fylle opp med frossenpizza og annen mat som skal tilberedes direkte fra frossen tilstand. Det og tørt knekkebrød fra våre naboer i øst. Wasa i hundedagene, det kjennes trygt. Tore Svarverud Kommentator