Behov for reform i offentlig sektor
Gjørv-rapporten etter 22.07.11 påviste store mangler i det offentlige maktapparatet:
Fellesferie på det eneste politihelikopteret, IT- og informasjons-kaos, og ressurser som ikke samarbeidet, viste at davaerende justisminister Knut Storberget og leder av Politiets Fellesforbund Arne Johannesen hadde feilet stort, gjennom mange år. Samarbeid mellom ledelse
og fagforening er på mange måter positivt, men reformer krever at begge parter legger godviljen til. At enkeltmennesker innen politiet nå åpent går ut og motarbeider vedtatte reformer, kan i det lange løp ikke aksepteres, det vil innebaere stillstand, og vetorett. Enkelte politikere i
galluprus og valgkampmodus medvirker nå til en «repeal and replace» stemning rundt vedtatte reformer som ikke er ansvarlige politikere verdig. Republikanerne i USA bruker sin tid på å plukke ned president Barack Obamas helsereform og energireform, og for meg høres det ut som om duoen Trygve Slagsvold Vedum (Sp)/Jonas Gahr Støre (Ap) vil inn på samme galei, med skatteøkninger, omgjøring av vedtatte kommune- og fylkesgrenser, gå vekk fra pensjonsreformen, politireformen, flyktningpolitikk og langtidsplanen for forsvaret, i det hele tatt skru tida tilbake til 2013. Det eneste de
ikke kan gjøre noe med er vel oljeprisen, og behovet for virkelige reformer i offentlig sektor. Regjeringen Solberg har bare pirket i noen av behovene, det ligger svaert mange reformer og venter på ansvarlige politikere, som vil kreve samarbeid, ikke «repeal and replace» ledere, om Norge skal unngå fellene som andre oljenasjoner har gått i. Studieturer til Venezuela burde bli obligatorisk for mange politikere, som fortsatt innbiller oss at Norge er et søkkrikt land. Vi var det, men vi er det ikke, og det må vi ta inn over oss. Hvor lenge kan vi for eksempel ha en stadig voksende offentlig sektor, der urimelige pensjonsordninger gjør at friske ballettdansere kan gå pensjonert fra de er 45 år, mens høytlønte polititopper og forsvarsbefal pensjoneres ved 55 år? Det offentlige skriker
etter en pensjonsreform, men da må politikerne vise en helt annen styrke, og LO må samarbeide. I stedet ser vi at Støre og andre partiledere vakler vekk fra vedtatt pensjonsreform for privat sektor, mens bevilgninger for eksempel til operaen i Oslo og til politiet i stadig større grad brukes opp av pensjoner som ikke er tilpasset levealder og helseforhold i dag.