Tore Svarverud, kommentator

Det moderne landbruket i Telemark, (...) er i stand til å takle de nye klimautfordringene.

To år på rad har store deler av landbruksnaeringen i Telemark kunnet høste rekordavlinger. I år ser det mindre lovende ut. Men vaeret de kommende ukene vil vaere avgjørende for hvor mye som kan høstes.

Først en fin start i april, så kaldt og vått, med oversvømte åkre i Midt-Telemark og settepoteter som råtnet. Så en lang periode med varme, vind og tørt vaer. Nå i slutten av juli ligger de fleste produksjonene i fylket 2–4 uker etter normal vekst.

Bøndene har alltid vaert prisgitt naturens luner. Men inntrykket til Skiens-bonden Ivar Gulseth, som Varden besøkte tidligere denne uka, var at de vaersvingningene som kommer, er voldsommere enn før.

Han har vaert bonde på heltid siden 2009, og har merket følgene av klimaendringene i løpet av disse årene. Det har blitt mer av alt, enten det er tørke, kraftig regn og flom, kulde eller varme.

Telemark er langt fra det området som får de verste virkningene av et mer ustabilt klima. For oss kan de oppsummeres med tre ord på v: Villere, våtere, varmere.

2015 og -16 ble to år med rekordavlinger i Telemark. Det tyder på at det moderne landbruket i Telemark, hvor stadig faerre bønder produserer stadig mer mat, er i stand til å takle de nye klimautfordringene. Nye produkter og driftsmetoder, som for eksempel «jordbaertunneler» som forlenger sesongen, skaper økt lønnsomhet.