Runar gikk til Galdhøpiggen
Runar Thygesen (50) har gått fra Luksefjell til Norges høyeste fjelltopp, Galdhøpiggen. «Egentlig var det en 50-årspresang fra kona,» sier han.
Nesten en måned tok turen. Det var 28. juni at han og hunden Navajo la ut på turen fra Bustul, der veien slutter like under Skrim. Da han kom fram tirsdag 25. juli, hadde han tilbakelagt godt over 40 mil til fots. Ruta har ikke gått i rett linje. Og noen mindre etapper er gjort med båt eller i bil. – Er du lei av natur nå? – Lei? Nei! Men det var godt å komme ned i granskauen, og se den gule stripa igjen. Det var veldig fint å vaere ute i naturen så lenge, helt fantastisk, svarer Runar Thygensen, som til daglig er å finne bak rattet i en av de gule nettbussene i Grenland.
En snill far trår til
– Jeg har gått litt på kryss og tvers, for å få med meg Hardangerjøkulen og Besso. Poenget var å komme fort opp på fjellet og vaere ute en måned, forteller han. Halvveis begynte den 11 år gamle Navajo å bli sliten.
– Jeg har en snill far som kom og hentet henne. Det var for steinete terreng. Jeg har sovet halvparten i telt og halvparten i hytte. Å reise med hund på fjellet er faktisk enklere vinterstid, synes Runar.
Klapp på skulderen
Det var aldri aktuelt å melde pass underveis.
– Jeg har fått mange klapp på skuldra i form av meldinger på telefonen og folk som har heiet på meg på Facebook underveis, sier han. – Men å legge ut på en ny slik tur blir ikke aktuelt med det første. Etter hvert begynte savnet etter ungene og kona å melde seg veldig sterkt. Jeg må nok til å vente til de er større. Men at det blir ny tur en gang, håper Runar.
Den siste etappen gikk fra turisthytta Spiterslulen på 1.106 meter over havet og til Galdhøpiggen, som ligger 2.686 meter over havet, en stigning på 1580 meter. Til sammenlikning har turen fra Stavsro til Gaustatoppen en stigning på 705 meter.
Da tirsdagen opprant, var resten av familien på plass. Noen ble med et stykke opp, men bare eldstegutten Gustav og Runar selv gikk hele turen opp, en tur
som tok ni timer tur-retur.
Takker kona Tove
Runar Thygesen forteller at han har tatt seg fri fra jobben i åtte uker for å få til dette. Og at han har gledet seg til turen i to år.
– Den største helten her er hun jeg er gift med, som har tatt seg av barna i fire uker. Det er Tove jeg må takke for at jeg fikk oppleve dette. Egentlig var det en 50-årspresang fra kona – etter forslag fra meg, sier Runar, som ble 50 i mars.
En slik tur kan anbefales varmt til andre også.
– Hvis en bleikfeit kar på 50 kan klare dette, tror jeg andre kan klare det også. Det må planlegges, de må sette av tid og kunne ta seg fri. Det eneste de trenger er å få lov fra enten gubbe eller kjerring. Jeg vil heller bruke penger på god mat i fjellet enn på SAS, sier Runar Thygesen når vi intervjuer han på telefon på vei hjem til Luksefjell i pappas bil onsdag.