Gambleren Søviknes
Vi skal ta vare på både klimaet og velferdsstaten, hevder olje- og energiminister Terje Søviknes. Men det er akkurat det han ikke gjør. Han gambler med begge deler.
Søviknes fremhever gjerne de enorme inntektene olje og gass har bidratt med til fellesskapet. Det er det bred enighet om, og det kan vaere fornuftig å høste inntekter fra modne olje- og gassfelt en stund til. Spørsmålet vi nå står overfor er imidlertid om Norge skal fortsette å lete etter olje og gass som i beste fall vil gi lønnsom produksjon først om et par tiår.
Grovt sett er
det to alternativer for verdens energisituasjon fram mot 2050:
1. Verden begrenser
den globale oppvarmingen ved at politikk, marked og teknologi sørger for at fornybar energi overtar. Fordi det er funnet langt mer kull, olje og gass enn vi kan brenne opp, må mye bli liggende urørt, også på norsk sokkel.
2. Politikerne fortsetter
å lytte til fossilindustrien, bilindustrien somler med sine elbilplaner og satsingen på fornybar energi stagnerer.
Alternativ 1 virker
nå mest sannsynlig. De fleste G20-landene velger fornybar-alternativet. India og Kina varsler elbil- og elsykkel-revolusjon. Tyskland og UK fortsetter sin satsing på sol og vind, mens Frankrike faser ut fossilbilen og avlyser oljeleting. Canadas befolkning bekymrer seg i økende grad for at fossil sektor fortsatt skal dominere økonomien. I USA trosser byer, delstater og bedrifter Trump, og fortsetter satsing på fornybar energi og elbiler.
Letingen etter ny
olje og gass på norsk sokkel er et veddemål med fellesskapets penger som innsats. Staten refunderer nemlig det meste av letekostnadene. Det har til nå vaert fornuftig, fordi markedet har etterspurt oljen og gassen i flere tiår etter at investeringene har vaert gjort. Terje Søviknes argumenterer som om det fortsatt vil vaere sånn. Han og det politiske flertallet i Norge satser milliarder på en hest, bare fordi den vant løpet i fjor – det gir grunn til bekymring.