Din rett til å vite
Jeg må innrømme at jeg i perioder blir litt oppgitt over hvilket forhold politikere og byråkrater i Telemark har til offentlighet og innsyn. Og jeg må også innrømme at jeg flere ganger tenker at folk som har jobbet i toppen av en administrasjon, eller som politiker i en kommune i mange år, bør vite bedre. Hver eneste uke er det tusenvis av dokumenter som er i omløp i den kommunen du bor i og i strømmen av dokumenter finner du også forarbeidet som er gjort før politikerne skal ta viktige avgjørelser i saker som svaert ofte angår mange. Det er et hav av dokumenter som kan ta pusten fra deg, det er mange dokumenter en politiker skal lese før en avgjørelse skal tas og man skal ha tid for å sette seg inn i grunnlaget. Det er en jobb vi som jobber som journalister også gjerne vil ta, men det krever samtidig at vi får innsyn i dokumentene, e-postene og dokumentasjonen som følger sakene. Det får vi dessverre ikke alltid. Det er et
grunnleggende prinsipp her i landet om innsyn i dokumenter i stat og kommune. Det er et prinsipp som er forankret i grunnloven og som blir regnet som en viktig forutsetning for demokratiet. Offentlighet er hovedregelen og det kreves lovhjemmel dersom en kommune skal fravike dette og holde møter eller dokumenter unna offentligheten. Vi journalister bruker den muligheten ofte. Det er en av metodene vi har for å kontrollere det offentlige og sette søkelys på viktige spørsmål som du bør få vite om. Når dokumenter er åpne for alle, betyr det også at vi har muligheten til å se at ting går rett for seg. Når vi ber om innsyn i saksdokumenter er det samtidig en måte å sikre en offentlig debatt, ta vare på rettssikkerheten og sørge for at informasjon kommer ut til alle. Det er grunnen til at norske journalister kjemper for retten til innsyn og det er også grunnen til at Norge har lover som tar vare på den retten. Utgangspunktet er at saksdokumenter er offentlig. Hvis noe skal unntas offentlighet, må det vaere et lovlig grunnlag for å unnta. Dette kan for eksempel vaere taushetsplikt og personlige forhold, da kan ikke vi eller andre få se dokumentene. Men avslaget om innsyn må begrunnes. Det er en
rekke eksempler på at saker har startet fordi vi har fått innsyn i dokumenter. Da Varden skrev om Minot-turene til Skien kommune og fylkeskommunen, var innsyn i reiseregninger og annen dokumentasjon helt avgjørende for å skrive om saken. Det samme gjaldt da NRK Telemark rullet opp saken om First House. NRK ba om innsyn i dokumenter som First House neppe ville vist fram, men via fylkeskommunen var det mulig å få se regninger som handlet om middager og det etter hvert berømte «softis med strø.» Etter at NRK Telemark satte søkelyset på pengebruken beklaget First House og kalte sine egne regninger for «umusikalske». I den såkalte «sandsaken» i Skien var også offentlige dokumenter en del av grunnlaget som gjorde at NRK og TA kunne starte saken. Sagt på en litt enkel måte, innsyn i saksbehandlingen og dokumenter i det offentlige er kjernen i begrunnelsen for innsynsretten, nemlig maktovervåking. Ved at flere kan kikke en kommune eller fylkeskommune i kortene, kan vi også sikre at ting går riktig for seg. Så er det
dessverre eksempler i Telemark på at det offentlige ikke alltid følger prinsippet om at vi skal få innsyn. Altfor ofte får vi avslag om innsyn med det vi mener er pussige begrunnelser. Den unntakshjemmelen som er hyppigst i bruk er unntaket for interne dokumenter, altså når forvaltningen ikke ønsker at vi skal få innsyn i selve saksbehandlingen. Vi mener det er helt vesentlig å følge saken og se de begrunnelsene og vurderingene som gjøres underveis, men dette er ofte en kamp for å få til. Med jevne mellomrom klager vi avslagene inn til en nøytral part, som hos oss er Fylkesmannen i Telemark. Noen ganger gir ikke sakene opplagt svar og det er fint at en annen part kan se på den når vi og en kommunene ikke er enige, mens det andre ganger er helt opplagt at kommunen bruker loven feil og finner på krumspring for å slippe unna å utlevere dokumenter. I løpet av det siste året har Varden hatt innsynssaker hos Fylkesmannen flere ganger, den siste saken vi hadde var mot Skien kommune der vi søkte innsyn i søkerlista for enhetsleder ved barnevernstjenesten i Skien. Kommunen ville holde navn unna den offentlige søkerlista, men Fylkesmannen slo fast at en søkerliste til en så viktig, offentlig jobb, var offentlig. «Jo større den offentlige interessen knyttet til stillingen er, jo høyere vil terskelen vaere for unntak fra offentlighet. Det er den enkelte søker som må vise hvorfor konfidensialitet er nødvendig. Det vil ikke vaere tilstrekkelig med generelle henvisninger til ulemper og uheldige virkninger for søkeren» skrev Fylkesmannen i sin begrunnelse. Vi ser dessverre
i mange tilfeller at vi må bruke mye tid og krefter på saker som bør vaere helt opplagte når det gjelder innsyn og at det er for mange som fremdeles ikke følger de reglene som gjelder. Jeg tror at brudd på regelverket for ofte er en bevisst handling for å unngå omtale eller offentlighet rundt en konkret sak, andre ganger er det manglende kunnskap om hvilke regler som gjelder eller svikt i rutinene, men uansett hva grunnen er, syntes jeg vi bruker unødvendig tid på saker som bør vaere opplagt. For meg er
et av de verste eksemplene i Telemark den siste tiden saken Varden hadde mot A/S Kontorbygg, som er Skien kommunes eiendomsselskap og er 100 prosent eid av kommunen. Da Kontorbygg lyste ut stillingen som daglig leder, bestemte selskapet seg for at hele søkerlista skulle holdes intern. Kontorbyggs styreleder skrev i en e-post til Varden «at naer alle søkerne hadde bedt om konfidensiell behandling.» Fylkesmannen slo fast at Kontorbygg er en del av offentlighetsloven fordi loven også gjelder for såkalte «selvstendige rettssubjekt» der det offentlige har et avgjørende eierskap i selskapet. Fylkesmannen slo altså fast med bindende virkning at Kontorbygg A/S omfattes av offentlighetsloven. I styret i selskapet sitter en rekke av det man må kalle topp-politikere i Skien med lang erfaring fra politiske verv og offentlig forvaltning. Hva gjorde så de erfarne politikerne med avgjørelsen fra Fylkesmannen? De annullerte hele prosessen og lyste ut stillingen på nytt. På den måten fikk ikke Varden innsyn i den opprinnelige søkerlista og dermed klarte noen av de mest erfarne politikerne Skien har å manøvere seg bort fra å vise offentligheten hvem som hadde søkt. For meg er det underlig at så erfarne styremedlemmer bruker så mye krefter på å slåss mot en avgjørelse tatt av et annet forvaltningsorgan. Det er selvfølgelig greit at man er uenig med oss i saker, men når Fylkesmannen har tatt en avgjørelse de ikke liker, finner de altså på et knep for å slippe å følge avgjørelsen. Vi har sett
en rekke eksempler de siste årene på hvorfor slikt innsyn er viktig. Det å sørge for at de som forvalter det offentliges penger også følger reglene, er svaert viktig i et samfunn vi gjerne vil holde så åpent som mulig.