Snøgg i nervedrama i beste sendetid
Snøggs jenter 15/16 år holdt nervene i sjakk, selv i TVsendt straffedrama.
Brattvåg så ut til å ta tre poeng i den TV2-sendte kampen på Ekebergsletta, inntil Snøggs jenter ga litt ekstra. Sluttspurten førte til straffespark rett før slutt.
– Jeg hadde ikke nerver til å ta det, selv om det egentlig var min oppgave. Mona (Hegna) skulle egentlig ta frispark og jeg straffespark, men det ble en endring gitt, sier kaptein Karianne Haslekås etter 1-1 mot Brattvåg.
– Hun brukte kapteinsrollen, men det var ikke noe problem, sier Mona Hegna.
Straffet motstanderen
Hun lot seg ikke affisere av at hun hadde TV-kamera i ryggen og en hylende Jesper Mathisen.
– Det var om å gjøre ikke å tenke i det hele tatt. Det gikk greit, mener 16-åringen som satte inn 1-1 på sikkert vis.
Med poenget mandag, og seier 1-0 over Åssiden søndag, styrer laget fra Notodden mot A-sluttspill. Tirsdagens kamp mot Korsgård blir avgjørende.
– Jeg tror det skal gå bra det også, for Brattvåg er nok det beste av lagene vi møtte, mener kapteinen.
I mandagens toppkamp i puljen var det spenning fra første start.
– For det første er det spennende at kampen blir sendt på TV, men det er flere av oss som er vant med det fra før. Vi vant i 2014, og da spilte vi kamp som gikk på TV, sier kaptein Haslekås.
15-åringen tok seg av praten både før, under og etter kampen, og loset jentene til poeng.
– Det var het greit med poeng etter at vi hevet oss etter pause, sier hun.
Snøgg fikk kampens første sjanse, men skuddet endte rett utenfor stolpen allerede etter ett minutts spill. Så slo Brattvåg kontra og satte inn 1-0.
– Ikke bra, og vi sleit en del før pause. Det rettet vi opp ved å vaere tøffere i duellene, sier målscorer Hegna.
Tøffe i duellene
Duellspillet ga respons umiddelbart etter pause, dog uten at telemarkingene klarte å utfordre motstandernes keeper, før helt mot slutt.
Både Hegna og Haslekås gikk foran som tøffe eksempler. Det medførte blant annet at Haslekås ble liggende etter en duell. – Det var litt for TVs skyld. Like etter smalt en ball i ansiktet hennes. Hun ble stående.
– Jeg kunne jo ikke legge meg igjen, humrer kapteinen.