Bruktbutikker og butikker som ingen bruker

Jo mindre vi bruker det vi kjøper, desto flere bruktbutikker blir det. Og det er jo flott. Ting som ikke blir brukt av noen, skal kunne vaere til gunst og fryd for andre. Derfor har enhver by med respekt for seg selv ganske mange bruktbutikker. Minst. Det samme gjelder for øvrig også på bygda og i byer uten respekt for seg selv. De sistnevnte vet vi jo hvem er uten at de skal henges ut til tørk her i spalta. Det er altså ikke så nøye om vi ikke bruker plastsleiva vi kjøpte for en slikk og ingenting. Blir det for trangt i kjøkkenskuffa, kan den gis bort til Bjarnes Brukt og Betalt. Så da kommer den til nytte. Og så kan vi heller kjøpe en ny sleiv. Det er jo moro å handle. Og så billig som mye er nå for tiden! Bruktbutikker er altså egentlig ikke bare bruktbutikker. Det er også en butikk for varer som er kjøpt i ubruktbutikker, men som ikke er blitt brukt. Spørsmålet er om noen andre har bruk for dem. Personlig har jeg en plastsleiv som er godt brukt og delvis smeltet etter å ha blitt småkokt i 20 minutter. Bruktbutikker konkurrerer hardt med konkursbutikker. Dette er utsalg som bare plutselig skvetter opp for å bli kvitt varer fra virksomheter som har gått fallitt – altså som altfor få har brukt og som derfor måtte gå den tunge veien til skifteretten. Moralen er nok at det totalt sett er for mange butikker og at mange av oss ikke rekker å bruke saker og ting før det havner i bruktbutikken eller på loppemarked. Vi som har sett på det interessante programmet Luksusfellen vet jo at det ligger mye død kapital i kott og heim som fort kan bli solgt for å stagge glupske lånehaier. Det er derfor man prøver å styre økonomien sånn noenlunde. Tanken på at noen skulle komme og tvangshente permene med brukte Sølvpilen er en ubrukelig tanke.