Vurdering av klimatiltak
I det offentlige rom dreier norsk klimadebatt praktisk talt bare om reduksjon av CO2utslipp til atmosfaeren. Dette viktig, men er langt fra nok.
Selv om vi klarer å stanse den globale oppvarming ved det ambisiøse målet på 1,5 grader temperaturstigning, vil vi måtte tilpasse oss større klimaendringer enn i dag. Mer ekstremvaer i form av mer tørke i store områder og mer nedbør i andre områder og ikke minst på sikt stor havstigning som vil ramme mange land direkte og de øvrige land indirekte.
Økt energi fra
vannkraft, bølgekraft, solceller, atomkraft med videre, vil kunne redusere bruken av fossil energi fra kull, olje og gass. Dette er selvfølgelig bra. Disse energikildene krever i seg selv store mengder energi til bygging i stor skala. Investeringene til anlegg og drift kreve også milliarder av kroner.
Sammenligner vi disse
klimatiltakene med hva skogbruket kan bidra med når det gjelder energi er dette en langt billigere energikilden. Trevirket fra skogen gir oss også en rekke produkter som vi trenger. Vi kan ikke leve av bare energi. FNs klimapanel har over lang tid anbefalt at vi ikke bare må intensivere driften av skogarealene, men det må også plantes mer skog.
Tidligere landbruksminister og
forstkandidat Johan C. Løken skriver i Aftenposten 29.06 følgende: «Verden leter etter løsningen på klimakrisen. Min påstand: Plantene på land og i havet kan redde oss. Det finnes andre ingen andre naeringer enn landbruk og havbruk som kan ta dette oppdraget». Løken skriver videre lenger ned i samme artikkel: «Plantenes viktigste råstoff er karbondioksid CO2. Denne produksjonsfaktoren er gratis og finnes i stadig økende mengder. Ved vesentlig økt bruk av planter kan de fossile kildene erstattes av en evigvarende, fornybar kilde. Solen er den åpenbart uuttømmelige energikilden i fotosyntesen. Også solen er gratis».
Når vi tar
inn over oss det i og for seg innlysende faktum som Løken påpeker, må det erkjennes at baerekraftig skogbruk må tillegges en langt større vekt i kampen mot klimaendringene. Historisk sett har skogbruk og fiske vaert de viktigste grunnlaget for vår nasjon. I perioder har det vaert rovdrift på disse naeringene, men det siste århundre har det utviklet seg til at forvaltningen er baerekraftig. Skogbruk og fiske har det til felles at traer og fisk samtidig er en produksjonsfaktor og et produkt. Fossile energikilder vil engang ta slutt, men skogbruk og fiske er begge naeringer som kan beskrives som perpetuum mobile. Baerekraftig forvaltning av disse naeringene vil ikke bare produsere naer sagt til evig tid men kan også øke volumene betraktelig. Skogbruk som klimatiltak må nå erkjennes å vaere det viktigste vi kan satse på. Det skiller seg fra alle de andre ved at det krever små investeringer og det tar opp mengder av klimagassen CO2, som er råstoffet i fotosyntesen. Ved å utnytte trevirket i bygg og anlegg og å produsere biokull til jordforbedring, vil store mengder CO2 lagres. Dette innebaerer at mengden av CO2 i atmosfaeren reduseres. Når uttaket fra skogene holdes lavere enn tilveksten, får vi ytterligere nedgang av CO2 i luften.
Hvis vi sammenligner
produksjon av energi fra de ulike tiltakene vet vi at vann, vind, sol, skog og atomkraft, alle kan utnyttes. Men vi kan ikke leve av energi alene. Av trevirke kan vi i tillegg få: fór til fisk og dyr, mat, ulike kjemikalier, byggematerialer, biokull til jordforbedring, tekstiler, bensin, diesel med mere. Og det finnes ingen måte å redusere volumet av klimagassen CO2 på enn gjennom fotosyntesen der CO2 er råstoffet. Hvis vi ikke stopper veksten av CO2 i atmosfaeren, må vi regne at det blir svaert vanskelig for våre etterkommere å bo på kloden vår. Til slutt vil jeg nevne havstigningen, den unngår vi ikke, men størrelsen avhenger av om vi lykkes med og begrense den globale oppvarmingen de naermeste tiårene.