Ute på elektrisk langtur
Nye elbiler gjør at «rekkeviddeangst» ikke lenger er noe problem under daglig bruk. Og med den aller største batteripakken til Teslabørvelen skikkelig langtur vaere uproblematisk, eller?
I 2013 ble «rekkeviddeangst» kåret til det nest viktigste nyordet, for øvrig bak «sakte-tv». Da hadde elbilene for alvor gjort sitt inntog i det norske bilmarkedet, og mange hadde tydeligvis følt på opplevelsen av å sitte med en kaffekopp i sofaen til svigermor og lurt på om de faktisk kom seg hjem igjen.
Det var også året Tesla rullet ut de første Model S i Norge, elbilene som viste at rekkevidde kunne vaere noe mer enn 10 mil, og at komforten kunne vaere på luksusbilnivå selv om bilen gikk på strøm.
Fortsatt er det Tesla som er rekkeviddekongen, selv om den store majoriteten av nye elbiler nå byr på bedre batteripakker enn for fire år siden, noe som også gjelder Tesla selv. Da Model S kom, var det 85 kWh som var toppen, nå har produsenten akkurat lansert en versjon med 100 kwh. Den gir en teoretisk rekkevidde på 63 mil, noe som betyr en realistisk rekkevidde på vel 50 mil.
Superladere
Når Teslas superladere samtidig er pent dandert langs de viktigste motorveiene i store deler av Europa, virker det ikke lenger som en varig øvelse i rekkeviddeangst å ta en elbil på langtur.
Med noen dager til rådighet pekte vi Tesla-fronten mot Hellerup litt nord for København og rullet av gårde.
Vi har tidligere prøvd denne utgaven i daglig bruk, nå er spørsmålet om den også duger som en langturbil på lik linje med en konvensjonell bil.
Bilen selv mente at det ville holde med én lading, i Uddevalla, men da ville den hatt kun et par prosent igjen ved destinasjonen, der det ikke var lademuligheter. Vi ønsket i tillegg å legge inn en liten omvei via Malmö og videre over Øresundsbroen. Strekningen inneholder til sammen fire superladere, én i Norge og tre i Sverige. Frekvensen tilsier kjøretid på halvannen til to timer mellom dem. Noe som er ganske passende når man er på tur med familien.
Med en middagspause ved den siste laderen ville også ladetiden gi oss rikelig med kapasitet ved reisens ende.
Å flyte nedover i en Model S er fin opplevelse. Ungene reagerte raskt på at de faktisk hørte hva vi foran sa. Lydløs motor og fornuftige hjul gir lite støy i kupeen, noe som er en solid komfortfaktor. I stedet for den vanlige terrorbalansen mellom høy musikk og motorstøy, ble det gjerne til at vi ikke hadde radioen på i det hele tatt.
Luftmotstand
Ofte kan man se at Tesla-eiere velger å ligge i et ganske moderat tempo på motorveier. Luftmotstand blir en faktor i høyere hastigheter, og passerer man 100 kilometer i timen, øker den betydelig jo mer man drar på. Vi hadde i utgangspunktet en plan om å se på forholdet mellom tid og hastighet med dette som bakgrunn, men ganske fort ble det klart at batteriet er så stort at vi alltid hadde mye igjen når det ble på tide med en pause. Dermed forholdt vi oss i stedet til lovverket.
Interiøret i en Model S føles ikke saerlig premium. Materialer og byggekvalitet er ikke av beste klasse, men det fungerer likevel veldig bra. Av alle berøringsskjermer som finnes i dagens biler, er Teslas digre flatskjerm den som fungerer aller best og er lettest å manøvrere, dermed tar den ikke så mye oppmerksomhet fra føreren. Etter rundt 60 mil stiger man ut av bilen, helt uberørt. Det er som om man har sittet i sofaen og sett på en litt statisk roadmovie.
Det at man må ta en ladepause en gang iblant, er trolig bare sunt. Da brekker man opp kjøringen i passe store etapper.
Problemområder
Bilens egne utregninger av batterikapasiteten virker som de er svaert nøyaktige, den plukker fort opp kjøremønsteret og er absolutt til å stole på. Dette gjør at det er lett å beregne hvor lenge man må lade, og hva man vilhaigjennårmanerframme ved destinasjonen.
Samtidig er det et par problemområder. Superladerne ligger langs hovedmotorveiene, så om man ønsker å ta alternative ruter, blir det hele mer problematisk. Da kan man selvsagt benytte seg av andre typer ladere, hvis man finner dem, men det krever et helt annet planleggingsnivå. I tillegg er man en slags slave av de fasilitetene som befinner seg i naerheten av superladerne. Ønsker man å kombinere lading med en matbit i Sverige, blir det hurtigmat fra en av de store burgerkjedene. Hva som finnes av tilbud ved superladerne, varierer fra land til land, men problemstillingen er den samme: Man kan ikke selv velge hvor man vil
stoppe hvis det skal lades.
Snittforbruket gjennom de 128 milene vi kjørte, var på så vidt over 200 kilowattime per kilometer, hvilket betyr at bilen klarer 50 mil selv om hastigheten er relativt høy. Det er med andre ord ikke noe stress å ta med seg en så kraftig elbil på tur, hvis man aksepterer at ruta blir diktert av superladernes beliggenhet. Ønsker man en tur langs Europas bakveier, må man like planlegging.