Mye rognebaer kan bety mye vaer

Tidlig seinsommer er muligens ikke bedre enn sein tidligsommer, men den rådende årstiden har likevel noe artig ved seg. For eksempel kan vi snakke litt om hvor mye eller lite rognebaer det er i år. Av alle tvilsomme vaertegn er dette det dårligste. I år er det ganske mye baer, etter det man kunne se ved siste sjekk. Det betyr at vi ikke vet om det blir lite eller mye snø i vinter. Noen vil nemlig ha det til at traerne ikke baerer tungt to ganger. Med andre ord: Enten mye baer eller mye snø. Andre igjen hevder at det motsatte: Mye baer betyr mye snø. Hvem som da er på baertur, er vanskelig å vite. Muligens er det begge. Eller ingen. Så kan man jo lure på hva vi skal med vaertegn, når de bare forvirrer. Helgardering er noe som hører hjemme på tippekupongen. Ingen vet hvor verken Odd eller andre lag hopper. Det er med Odd som med vaeret. Sol er seier, regn er tap. Delvis skyet oppholdsvaer er å anse som uavgjort. Og da helst null-null, som jo har vaert et populaert resultat når de hvite og sorte innbyr til leik med ballen. For oss mennesker er det nok viktigere å kunne spå tippekupongen enn vaeret. For vi klarer oss jo uansett om det blir mye eller lite snø. Men for rådyrene handler det om liv eller død. Muligens blir de hyggelige dyrene i godt humør av de store klasene med rognebaer. Dyr generelt har mye bedre teft når det gjelder naturen. Her har vi mennesker mye å laere. Men i stedet sløser vi bort tida på å krangle om hva som er best av lite eller mye rognebaer. Folk som er glade i å gå på ski, vil nok ha svaere klaser, hvis vi da forutsetter at det er dette som avler mest snø. Det tryggeste er å vente og se til neste vår. De beste vaermeldingene lages på etterskudd. I mellomtiden faller ikke rognebaerene langt fra stammen, hvis det da ikke blir mye vind og de blåser av gårde.