Nei til raudgrøn propaganda
Eg har alltid hatt ein blå politisk botnfarge med tidvis breie gule striper og etter kvart visnande grøne firkløverar.
Eg likar ikkje valkamp, når rikspolitikarane med eit haleheng av lokalpolitikarar kjem med halvsanningar og påstand mot påstand som veljarane ikkje finn sanningsgehalten i, men trur- eller ikkje trur på ut frå sin politiske ståstad. Sidan ingen parti er perfekte har alle detaljar som er svake, men det er dei store linene som tel.
Eg kjenner ikkje att stort av den skremselspropagandaen som dei raudgrøne kjem med, dei kritiserer somtid at den utviklinga som var då dei sat i regjering har halde fram, og eg har god kjennskap til raud desinformasjon.
Det er fyrst og fremst tida vi lever i som gjer at eg er høgremann. Arbeidsfolk får ein stor del av verdiskapinga dei er med på, og så mange velferdsordningar at no treng dei ikkje raud politikk, slik dei gjorde då arbeidsgjevarane sat med makta.
Spør du folk i Ap kven som har bygd landet vårt svarar dei nok arbeidsfolk. Det er sjølvsagt ikkje feil, eg har sjølv arbeidd heilt nede på golvet i 22 år og er ikkje høgt over golvet no heller, men eg spør: Kven var det som gav arbeidsfolk arbeid? Ved sida av det offentlege var det dei rike, pluss gründerar som tok opp lån og risikerte å gå konkurs. Hadde dei ikkje hatt sjanse til å bli meir eller mindre rike ved å etablere bedrifter og skaffe arbeidsfolk arbeid, så hadde dei aldri gjort det.
Dåhervar dårlege tider var det ikkje fordi vi mangla arbeidsfolk, men fordi vi mangla arbeidsgjevarar og naeringsmarknader. Dei raude synes det er blodig urettferdig at det er somme som blir forferdeleg rike. Men det er eg og du som gjer dei rike ved at vi har blitt så rike at vi handlar varer av dei i bytter og spann, og har ikkje dei fleste av desse ufyselege rike skapt veldig mange gode arbeidsplassar som vi treng? Dessutan er det motbydelege forbruket deira også med på å skaffe folk arbeid.
Alle dreg alle oppover i velstand ved arbeid, forteneste og forbruk. Utan forbruk stoppar landet. For å få tak i pengane til dei rike er formueskatt eit verkemiddel som rammar dei små bedriftene på same måten som eigedomsskatt. Hus gjev ofte ingen inntekter, kanskje bare utgifter, det bør helst vera inntekter som blir skattlagt.
Dersom vi skvisar arbeidsgjevarane blir det sjølvsagt mindre investeringsiver og faerre arbeidsplassar meiner eg, men ein kan ikkje vente resultatet av skattelette frå det eine året til det andre. Og med risikoen for at dei raudgrøne kjem i regjering og reduserer overskotet i bedriftene, kan det vera ein del arbeidsgjevarar som ikkje tør å ekspandere no.
Der er sjølvsagt ei grense for kor låge skattar vi kan ha, eit kryssingspunkt, og sjølvsagt må vi få inn nok kapital til det offentlege til å finansiere velferdsgodane våre. Men dersom det offentlege forsyner seg av det som kunne vera arbeidande kapital i bedriftene blir det mindre utvikling i bedriftene. Dette gjeld saerleg dersom naeringslivet strevar, dersom det går svaert godt kan det skattast hardare, og det er sjølvsagt også andre mekanismar som påverkar sysselsettinga og utviklinga av samfunnet.
Eit vel fungerande samspel mellom partane i arbeidslivet i eit vestleg demokrati med passeleg regulerte marknadskrefter er eit vilkår for at det eg har skrive her skal fungere. Elles undrar det meg at Ap meiner å vita betre enn naeringslivet kva som skal til for at naeringslivet skaper nye arbeidsplassar.
Dette er ein del av mitt verdsbilde. Dersom nokon svarar på dette innlegget så bed eg om at dei held seg til saka. Eg er lei av å ha blitt tillagt meiningar eg ikkje har og å bli svara med angrep på eit anna område.