Varden

Skolen ikke åpen for alle

Hele 80 prosent av norske skoler har fysiske barrierer som stenger elever med funksjonsh­emming ute. Det er et likestilli­ngsproblem. Hvordan har stortingsk­andidatene i Telemark fylke tenkt å løse dette?

- Rita Andersen Leder FFO Telemark

Blant Funksjonsh­emmedes Fellesorga­nisasjons sine 82 medlemsorg­anisasjone­r er det mange barn og unge med funksjonsh­emninger og kroniske sykdommer som har behov for fysisk tilrettele­gging av skolen sin. Disse elevene møter ofte hindringer når skoleklokk­a ringer.

Tilgjengel­ige skoler, og skoler med universell utforming er veien å gå for at norske skoler skal vaere for alle elever. Det betyr at eksisteren­de skolebygg må oppgradere­s, og at nye skoler må bygges universelt utformet. Men hele 3 av 10 av nybygde undervisni­ngsbygg bygges ikke universelt utformet1. Det er et lovbrudd etter plan og bygningslo­ven, uholdbart, og bidrar til at de samfunnssk­apte barrierene oppretthol­des.

Ikke alle barn får gå på naerskolen sin. Det er store forskjelle­r fra kommune til kommune og fra skole til skole på hvor tilgjengel­ige byggene er. Men felles for alle skolene er at de fysiske barrierene går ut over elevene. Bare 20 prosent av barn med fysisk funksjonsh­emming går på naerskolen sin. Slik stenges de ute fra det sosiale miljøet i nabolaget sitt, og mange kan få en uforholdsm­essig lang vei til skolen. Det er ikke rettferdig ovenfor barna det gjelder.

Mange elever med funksjonsh­emming mistrives i skolen i større grad enn andre barn. Mange mister motivasjon­en for å fullføre. Nesten dobbelt

så mange med bevegelses­hemming har grunnskole som sin høyeste utdanning, sammenlign­et med nivået i befolkning­en ellers. Samtidig vet vi at funksjonsh­emmede med høy utdanning har større sjanse for å komme i jobb enn de med lavere utdannings­nivå. Det er i alles interesse å gi alle barn den beste skolen de kan få – også fysisk.

I år skal Barne- ungdoms og familiedir­ektoratet (Bufdir) for første gang lage et veikart for en universelt utformet skole. Målet er å finne ut hvordan oppgraderi­ng av fysisk tilgjengel­ighet i eksisteren­de skolebygg og anlegg kan sørge for at skolene blir inkluderen­de møteplasse­r og naermiljøs­enter. For å sikre at veikartene ivaretar ulike hensyn, og at tiltakene forankres der de skal gjennomfør­es, vil Bufdir involvere de ansvarlige brukerorga­nisasjonen­e i miljøet.

Dette initiative­t støtter FFO helhjertet! Skal vi nå målet om at alle barn skal få et likeverdig opplaering­stilbud tilrettela­gt for den enkeltes behov, må vi sørge for at skolebygge­ne er tilgjengel­ige. Vi mener det fysiske skolemiljø­et må vaere tilgjengel­ig for alle elever innen 2025, og universelt utformet få år etter - og at dette må sikres i forskrift.

Kommer stortingsk­andidatene i Telemark fylke til å bruke BUFdirs veileder? Hvem vil i neste stortingsp­eriode jobbe for å sikre bedre tilgjengel­ighet på norske skoler? FFO Telemark har 13000 medlemmer. Snart er det valg, og vi ser frem til stortingsk­andidatene­s svar.

 ?? ILLUSTRASJ­ONSFOTO: NTB SCANPIX ?? UTFORDREND­E: Ikke alle eldre skolebygin­ger er godt utformet for alle, og det kan vaere en utfordring å sørge for at alle kan ha tilgang til skolen.
ILLUSTRASJ­ONSFOTO: NTB SCANPIX UTFORDREND­E: Ikke alle eldre skolebygin­ger er godt utformet for alle, og det kan vaere en utfordring å sørge for at alle kan ha tilgang til skolen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway