Forståelse for endringer
Regjeringspartiene, og nå Høyres nye logreparti, Venstre, synes naturlig nok å ha behov for å forsvare sin gjennomførte politikk. Strategien synes å vaere angrep på de som er kritiske til endringene, framfor å presentere egen politikk og begrunne sine videre planer.
KrFs nye valgkampstrategi har nå fått preg av å vaere taktisk etterpåklokskap, blåøyde i dobbelt forstand, fordi bestevennen, Høyre, liker best FrP. Høyre, FrP og
Venstre benytter ulike innfallsvinkler. Med Senterpartiet i posisjon så ville intet ha skjedd, hevdes det. Eller det vises til at prosessene hadde sin oppstart i forrige regjeringsperiode. Når ansatte på sin side er kritiske til f.eks politireformen, blir konstruktiv kritikk av enkelte møtt med spørsmål om lojalitet. Eller taushet når forsvarsjefen sier Forsvaret vil bryte sammen etter kort tid i en krise. Motstand mot endringer
kan selvsagt vaere politisk uenighet eller mangel på kunnskap. Politisk uenighet om plassering av makt og beslutninger, og lik trygghet uansett hvor vi bor, er greit nok ideologiske forskjeller. Mangel på kunnskap
er mer utfordrende. Når noen av oss har vanskelig for å forstå Regjeringen og støttepartienes begrunnelse for sine raske endringer, så begrenser det en god meningsutveksling. Det kan av og til virke som at det er viktigere å vise handlingskraft og gjennomføringsevne framfor å få til gode omforente resultater. Noen eksempler; Det
er utfordrende å forstå begrepet «Naerpolitireformen». I kommune- og regionsreformen er det krevende å se at de nye arbeidsoppgavene er så omfattende at det krever omorganisering. Det er også uvant at man først etablerer og bemanner en organisasjon, for så å vurdere hva man skal gjøre. Når Stortinget gjør
et vedtak om f.eks. rovdyrpolitikk, så må det kunne forventes at man har vurdert om politikken lar seg gjennomføre. Ikke at et departement skal kunne overstyre et stortingsvedtak. Når man ser konsekvensene av flyseteavgiften, så savner vi informasjon om hva som er oppnådd av miljøgevinster og om dette miljøtiltak en blå-blå regjering nå satser videre på? Det er viktig
med kunnskap for å vinne forståelse ved store endringer. Regjeringspartiene, med støtte fra KrF og Venstre, uttaler at de vil fortsette sine ulike reformer. Det er grunn til å tro at disse partiene nå har fått mer erfaring i endringsledelse, både blant ansatte i offentlig sektor og i befolkningen. En må derfor forvente at det foreligger konkrete planer for å få tiltakene til å fungere som tiltenkt. Eller er det slik at «Båten blir til mens man ror?» Endringer handler om
å forstå hvorfor, og informasjon om konsekvensvurderinger som gir forutsigbarhet og trygghet. Dersom gjennomførte og nye tiltak blir mere belyst og konkretisert, så kunne kanskje debatten bli mer konstruktiv. Kanskje regiondebatten ville hatt et annet innhold dersom man ville tilbakeføre styring av helseforetakene med økt representasjon fra folkevalgte? Da vil vi kanskje få en debatt som ble mere enn om en er for eller imot endringer. Åslaug Sem Jacobsen,
stortingskandidat for Sp, er godt forankret i by- og distriktsTelemark. Jordnaer og opptatt av videreutvikling basert på de etablerte verdiene. Med sin kunnskap og folkelige dialog blir Jacobsen en viktig stortingsrepresentant. Og ikke minst, en ønsket fornyelse av Telemarksbenken