Nasjonalt niqab-forbud viktig
Likestilling mellom kjønnene er ingen selvfølge, og er en rettighet som først og fremst kvinner har måttet kjempe seg til. Hel- eller delvis dekkende ansiktsplagg som i enkelte miljøer pålegges kun kvinner, og ikke menn, er åpenbart et stort skritt tilbake for likestillingen.
Dette er kanskje ikke en stor problemstilling i dag, og selv om dette bare rammer noen få, gjør det det ikke til noen mindre urett for dem som rammes. Det er anslått at det er 100 kvinner på landsbasis som baerer denne grusomme heldekkende drakten. Fra topp til tå.
Noen politikere mener at det er så få at det er ikke noen poeng med forbud. Skien kommunens mannlige rådmann vil ikke støtte et nasjonalt forbud fordi det er blant annet for få som baerer drakten. Vel kjaere rådmann, selv to i niqab, er to for mye! For enkelte innvandrergrupper er en omfattende tildekking av kvinner en del av deres kulturelle og/eller religiøse bakgrunn. Dette skriver seg fra patriarkalske samfunn der likestilling er utenkelig, og kvinners rolle er underordnet mannen. Dette er praksiser som ikke er forenlige med et moderne og likestilt samfunn. I Norge er kvinner og menn likestilt. Enten dekker begge kjønn seg til ellers så gjør ingen det.
I møte med et moderne og åpent samfunn er det et stort hinder for integrering å ikke kunne kommunisere på like fot med andre mennesker. Det å ikke vise ansiktet til andre er ikke tillitsskapende og skaper en barriere for kontakt med samfunnet. Det er en form for avsondring og isolering som er saerdeles ugunstig for en som forsøker å etablere seg i Norge.
Erfaringer fra NAV viser at det er krevende og til tider svaert vanskelig å få kvinner med religiøse eller kulturelle plagg ut i arbeidslivet, eksempel hijab. Arbeidsgivere opplever mangelen på tilpasning til det norske samfunnet som et hinder for den kommunikasjonen som arbeidslivet er avhengig av.
Følgen av dette er et liv med dårligere økonomiske utsikter enn hva som hadde vaert nødvendig, med de konsekvenser for barn og familie som det bringer med seg. For samfunnet innebaerer det en vedvarende økonomisk belastning å forsørge de som ikke vil la seg integreres. Rådmannen mener et nei til et nasjonalt niqabforbud ikke vil ha noen økonomiske ringvirkninger for kommunen. Skremmende at en ikke kan se at religiøse drakter som niqab og burka faktisk er et økonomisk belastning for samfunnet. Hvem ønsker å ansatte et menneske i en heldekkende plagg?
Videre ser jeg at rådmannen skriver at et forbud i praksis mot niqab og burka vil føre til unødvendig religiøs stigmatisering. Han reagerer på at høringsnotatet bruker niqab og burka som eksempler på heldekkende plagg, men hvilke andre heldekkende plagg har vi som hindrer kommunikasjon? Det er da ikke mange andre plagg som dekker til borgere i samme grad, så stigmatisert blir de nok i høyere grad uten lovforbudet. Marjan Farahmand Bystyrepolitiker (H), medlem av hovedutvalg for oppvekst