Teater Ibsen her og nå
Jeg ønsker med dette å belyse noen av de påstandene som Fredrik Brattberg skrev om i sitt leserinnlegg «Thomas Bye før og nå»
Brattberg «kan ikke se at jeg har fått til» å øke antall årlige produksjoner på Teater Ibsen. Til dette kan jeg vise til at Teater Ibsen i den tid jeg har vaert der har doblet antall egenproduserte forestillinger. Det vil si 101 forestillinger i 2016 og 110 i innevaerende år, mot gjennomsnittet på 52 forestillinger fra de åtte foregående år.
Brattberg mener at jeg ikke har lyktes i å trekke de beste folka til teateret. Han viser til de 286 som søkte på stillingene som skuespillere ved teateret – og slår fast at «det var langt mellom de etablerte navnene». Men man kan ikke sette likhetstegn mellom «kjent» og «god». Like lite mellom «ukjent» og «dårlig».
De beste folka er for meg de som til enhver tid passer best til de enkelte prosjektene, uavhengig av kjendisstatus. Teater Ibsen ble nominert til to Heddapriser i fjor; det betyr at vi lager produksjoner som får nasjonal annerkjennelse.
Brattberg spør om Teater Ibsen fremdeles deler sesongene inn i temaer. Ja, som man blant annet kunne lese i TA og Varden 07. Juni, så er årets tema «Makt». Den kunstneriske profilen lever altså i beste velgående. Vi på Teater Ibsen kunne helt sikkert vaert flinkere til å tydeliggjøre dette, f.eks. på hjemmesiden vår; dette jobber vi med. I høstprogrammet vårt forklarer jeg bakgrunn for valg av tema.
Brattberg hevder at jeg ikke har kartlagt lokalt forankrede kunstnere. Han skriver at «dette presenterte han som sitt første dag på jobben materiale!» For å bruke Brattberg selv som eksempel, så kontaktet jeg ham samme måned som jeg fikk jobben – utelukkende fordi jeg nettopp ønsket å bli kjent med en av våre lokale dramatikere. Vi møttes måneden før jeg begynte i 100 % stilling. Jeg kan vanskelig se at jeg kunne ha jobbet raskere.
Når møtet vårt ikke resulterte i et samarbeid, så handler det (i likhet med de utallige andre møtene jeg har hatt med lokale kunstnere, og som ikke har ledet til et kunstnerisk samarbeid) om at kampen mellom prosjektene/skuespillerne/ dramatikerne er hard. Like tydelig som jeg har lovet å kartlegge de lokale kreftene – har jeg lovet å ansette de jeg til enhver tid finner best for det enkelte prosjektet, uavhengig av om vedkommende er lokalt tilknyttet eller ikke.
Det er et løfte jeg har holdt, og det har blant annet resultert i at jeg i løpet av mine første to år har brukt scenograf/kostymedesigner fra Telemark i tre prosjekter, lokalt tilknyttet regissør og skuespiller, tre samarbeidsprosjekter, og syv gjestespill med lokale kunstnere.
Brattberg har rett i at mitt kunstneriske jeg har vaert sterkt tilstede i programmeringen av mine første to år. Hvert prosjekt har betydd svaert mye for meg. Men det har etter min mening ikke utelukket muligheten for å lede mot «noe utenforliggende og høyere». Jeg brenner for å gi publikum fortellinger med betydning. Jeg ønsker å utfordre dem. Jeg kan love publikum at jeg kommer til å holde den kunstneriske fanen høyt i de to kommende årene som teatersjef.