Negativt for borgerne?
Ordfører i Siljan, Senterpartiets Kjell Sølverød, skriver i et innlegg i Varden 21. august om Siljan kommune som etter hans mening nå blir straffet med 7 millioner mindre i statlig tilskudd fordi de ikke er villig til kommunesammenslåing.
Det er sammenslåing med Skien som var det aktuelle for Siljan. Nå er det ikke slik at det er veldig viktig for Skien å bli slått sammen med Siljan. Det betyr lite for Skien. Men jeg reagerer på en del av begrunnelsen til Sølverød. Han skriver blant annet: «Hva med naerhet til barnehagen, skolen, sykehjemmet ...». Akkurat som om disse institusjonene ville blitt nedlagt dersom Siljan hadde blitt slått sammen med Skien.
Ingen har noen
fasit for hvordan framtida utvikler seg, men det er lite som taler for at disse institusjonene ville blitt nedlagt ved en kommunesammenslåing. Skien har en desentralisert skolestruktur. Selv om småskoler i Valebø, Kilebygda etc. ble lagt ned for noen år siden, var disse av en helt annen og mindre størrelsesorden enn skolen i Siljan. Jeg minner også om at Skien har et sykehjem i Melum, som er en vesentlig mindre bygd enn Siljan.
Så når Senterpartiet
prøver å gi inntrykk av at alt av kommunale servicetilbud forsvinner ved en kommunesammenslåing, så er det rett og slett skremselspropaganda, eller valgtaktikk om du vil.
Når det gjelder
Siljan er det jo også et faktum at Siljan ville ikke klart seg uten alle samarbeidsavtalene med Skien og andre Grenlandskommuner. Dette i forhold til brannvesen, felles legevakt, barnevernsvakt, kemner, likningskontor etc. etc.
Dette viser det
som har vaert et viktig hensyn for Venstre når partiet har støttet kommunesammenslåinger, også noen få med tvang hvor dette var nødvendig. Hensynet til å få kompetente fagmiljøer, hvor fagfolk vil søke på jobber og få et faglig mer tilfredsstillende arbeidsmiljø.
I noen tilfeller
vil en kommunesammenslåing også vaere gunstig av hensyn til en overordnet arealplanlegging, slik at ikke nabokommuner kjemper mot hverandre om bedriftsetablering f.eks. Dette er et argument for kommunesammenslåing av Skien og Porsgrunn.
Et annet argument
for sammenslåing av Skien og Porsgrunn er også hensynet til å framstå som en sterk enhet, som taler med en stemme, i forhold til statsmakten i Oslo, med tanke på tildeling av offentlige arbeidsplasser, samferdselsbevilgninger etc.
Det er jo
også slik at når mer og mer skjer på data, lik det eller ikke, og dette også fordrer sin kompetanse, så er det mer rasjonelt med større enheter. Det er jo ikke for ingenting at det allerede er en rekke fellesordninger for kommunene i Grenland administrativt.
Og også for
borgerne har det skjedd svaert mye på de vel 50 årene siden forrige store kommunereform i 1965. Det å komme seg fra sted til sted har endret seg betydelig, veiene er mye bedre og nå skjer veldig mye på data. Og hvor ofte er den enkelte borger egentlig innom kommunehuset?