Korleis produsere maten?
Korleis påverkar klimaendringane matproduksjonen? Og kva skal det norske landbruket førebu seg på?
For nokre år sidan var det von om at den globale oppvarminga ville auke norsk matproduksjon. I dag er endringane i gjennomsnittstemperatur mindre interessante. Det viktigaste er utsiktene til meir ekstremvêr: tørke, flaum, storm; og regionale endringar i nedbørsmønsteret.
FAO seier at
det er behov for å auke den globale produksjonen med 60 prosent fram til 2050. FNs klimapanel seier at kvart tiår vil dei globale avlingane gå ned med mellom 0 og 2 prosent som fylgje av klimaendringar. Dette skjer samstundes som etterspørselen etter mat aukar med 14 prosent kvart tiår.
I ein britisk
rapport frå 2015 blir det synt til at risikoen for alvorleg avlingssvikt aukar som fylgje av meir ekstremvêr og konsekvensane kan bli saerleg store dersom det sviktar fleire stader samstundes («produksjonssjokk»). Slike sjokk kan utløyse stor økonomisk, politisk og sosial uro, og såleis setje i gang hendingsrekkjer som det i dag er umogleg å sjå rekkjevidda av. Rapporten modellerer nokre scenario, men understrekar at det er bruk for mykje meir forsking på feltet.
Mesteparten av dei
globalt viktigaste matvarene (mais, soya, kveite og ris) blir produsert i nokre få store produksjonsland. Derfor vil ekstremvêr i kvart av desse landa kunne få stor verknad på den globale matproduksjonen, (jf. 1989-90: soya og mais; 2002-03: kveite i Europa, Russland og Kina). Til sterkare eit land har knytt matforsyninga til det internasjonale handelssystemet, til meir sårbart er det.
Historisk har kornproduksjonen
vore akilleshaelen i den norske matforsyninga. Produksjonen svingar mykje med vêret, men auka jamt i ein lang periode fram til 1990, men har deretter gått ned. Dei siste åra har vêret vore bra, og produksjonen har auka noko. Ut frå eit beredskapsperspektiv er det negativt at kornarealet og kornproduksjonen er låg og lagring av korn er minimal.
I Noreg er
det 1,9 daa dyrka jord per innbyggjar – av det lågaste i verda. Kornarealet er 0,6 daa/person, matkorn 0,15 daa. Arealproduktiviteten er over gjennomsnittet i dei rike landa. 96 prosent av arealet er tilgjengeleg for matproduksjon gjennom beitedyr. Landet omfattar mange klimasonar og i den grad me har landbruk over heile landet, står produksjonen seg derfor godt mot flaum, tørke og uvêr.
Utviklingstrekk i norsk
landbruk: Me har stadig redusert sjølvforsyningsgrad - 40 prosent eller mindre, bruksnedlegginga held fram, dyrka areal går ut av drift og evna til å bruke arealressursane i alle delar av landet blir svekka. I tillegg er kjøt- og mjølkeproduksjonen meir avhengig av importert fôrråstoff og kraftfôr og matvareproduksjonen blir konsentrert i faerre geografiske område.
Bonde- og Småbrukarlaget
ynskjer å stille fylgjande spørsmål til stortingskandidatane:
Meiner du at me i Noreg skal produsere mest mogeleg av maten me treng basera på eigne ressursar?
Meiner du at inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper skal reduserast i kroner?
Meiner du at driveplikta av jordbrukseigedomar skal skjerpast?
Meiner du at det bør bli betre lønsemd for drift av små gardar og vanskeleg areal? Meiner du at det er for mange rovdyr i Noreg? Meiner du at vi skal ha beredskapslagring av korn?