Arbeidsledige i gruppen 45–60
Det er tungt når det ikke er bruk for en lengre etter man kanskje har jobbet i en etat/bedrift i 20– 30 år med et spesiale det ikke er bruk for lenger i samfunnet/ bedriften.
Man har kanskje jobbet i NSB eller en annen offentlig etat og trofast tjent samfunnet og betalt inn sin skatt i alle år eller bedriften man har vært i må spare penger. Etter hvert har man søkt hundrevisa v jobberuten resultat og arbeids avklaring s pengeperiodene r forbi. Sosial ener da det neste med de ydmykende onder (selge unna verdier osv.) det medfører. Nav har sine støtteordninger med tiltak og lønnstilskudd. Disse ordningene er i prinsippet fine, men fungerer ikke alltid godt i praksis. Når det gjelder tiltak og lønnstilskudd, kan man få 3–6 måneders støtte på hver ordning. Når man da har kommet inn i jobben, må man slutte og en annen nybegynner tas inn. Det man har lært i jobben blir således bortkastet. I noen tilfelle kan bedriften tilby fast ansettelse, men ofte har ikke bedriften råd til det og da er det slutt. Mitt syn er at Nav-rådgiveren må kunne gis noe mer frie hender, når hun vurderer hvor lang tid støtte skal gis-både ved tiltak og lønnstilskudd. I mange tilfelle koster det samfunnet minimalt mer å betale et lønnstilskudd enn å betale ut sosialstøtte. Ved å holde personen lenger i arbeid, forsvinner de psykiske skader ledighet medfører. For bedriften medfører mer arbeidskraft at bedriften vokser raskere. På et tidspunkt vil kanskje bedriften kunne ta ut full lønn til den Navstøttede, men det vil som regel ikke klaffe med når noe stivbente Nav-regler avslutter arbeidsforholdet og lønnstilskuddet. Mer fleksibilitet når det gjelder lengden på tiltaket og lønnstilskuddet vil være bra for alle parter spesielt de som sliter med å få jobb i aldersgruppen 45–60. Den arbeidssøkende holder seg i arbeid, bedriften vokser og kan betale mer tilbake til samfunnet. På kort og lang sikt vil dette lønne seg både økonomisk for samfunnet og for livskvaliteten til den enkelte.