Mat for sensitive mager
Omtrent 15 prosent av befolkningen har mageplager man ikke finner årsaken til.
Dietten lavFODMAP gir bedring, men skeptikere advarer mot langtidseffektene, og noen kaller det «Paracet for magen». Da Julianne Lyngstad (30) var 17 år, fikk hun store mageplager, etter en periode med mye stress. Legen konkluderte med at hun hadde irritabel tarm – og at hun bare måtte laere seg å leve med det. Men Lyngstad begynte å studere ernaering, og kom etter hvert over en artikkel om lavFODMAP-dietten.
– Etter bare noen dager ble magen flat, jeg hadde ikke luft i magen, og jeg kunne gå på do hver dag, forteller hun.
LavFODMAP
Cirka 15 prosent av befolkningen har IBS (Irritated Bowel Syndrome), som gir luftplager, vekslende løs og hard avføring, ofte slim, og varierende magesmerter. Tilstanden kan ramme folk i alle aldre, og årsaken til plagene er ikke kjent.
Den såkalte lavFODMAP-dietten er utviklet av australske forskere. FODMAP er en samlebetegnelse på grupper av tungt fordøyelige karbohydrater, og står for «fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler». Studier har vist at personer med IBS blir verre etter inntak av matvarer med høy FODMAP, og at symptomene lindres når de kutter ut eller reduserer slike matvarer.
Etter omtrent fem år med prøving og feiling har Lyngstad ikke bare kommet fram til et kosthold som fungerer for henne. Hun har også skrevet to bøker om emnet, og som ernaeringsfysiolog hjelper hun i dag folk med irritert mage til livsstilsendringer gjennom kurs og nettsiden godtformagen.com.
Advarer
Men ikke alle er overbevist om FODmapdiettens fortreffelighet. I sin nye bok «Naturlig slank med tarm i balanse» advarer lege Fedon Lindberg mot å gå på lavFODMAP-dietten over tid.
– Det er en ren symptombehandling, og ved å unngå mat med FODMAP, unngår man meget sunne matvarer som er rike på fermenterbare komponenter, som igjen er meget viktig for tykktarmens tarmflora. Lav FODMAP-diett kan over tid føre til, eller forverre, en ubalanse i tykktarmens tarmflora, uten å samtidig ha løst det egentlige problemet, som hos mellom 50–80 % av IBS-pasienter skyldes tilstanden SIBO (small intestine bacterial overgrowth, red.anm.), sier Lindberg, og fortsetter:
– Derfor er det mye bedre å diagnostisere og behandle årsakene, framfor å gi «Paracet for magen», som lav FODSMAP diett er.
Han anbefaler folk som blir bedre av lavFODMAP-dietten å få tatt en såkalt laktulose pusteprøve for eventuelt å avdekke SIBO og få behandling for det.
– Da kan man tåle FODMAP-mat igjen uten plager, forteller han.
Bruker dietten aktivt
Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarm-sykdommer anbefaler FODMAP-dietten til folk som er plaget med IBS. Overlege og professor i medisin ved Universitetet i Bergen, samt leder for kompetansetjenesten, Jan Gunnar Hatlebakk, medgir at lavFODMAP er kosttiltak som først og fremst reduserer symptomene.
– Men lavFODMAP-kost reduserer også følsomheten i mage-tarmkanalen. Vi tenker derfor at en diettintervensjon i en periode kan lettes på over tid og likevel ha langvarig effekt, sier han.
– Vet vi nok om langtidseffektene av å redusere matvarer med høy FODMAP?
– Dette er omdiskutert. Prinsippet ved lavFODMAP-kost er å bytte ut ett matslag med et annet, men mange pasienter har problemer med å opprettholde nok fiber i kosten. Havrefiber og ispaghulafrøskall kan fungere fint for å opprettholde det anbefalte fiberinntak. Toleransen for FODMAPs er individuelt forskjellig, slik at etter reintroduksjon vil mange ha det bra med magen med bare moderat reduksjon i FODMAP-inntak.
– Hva sier dere til innvendingene om at det å følge en lav FODMAP-diett over tid kan ha negativ effekt på tarmens bakterieflora?
– Dette har vi sett i noen studier, men ikke i alle. Vi vet ikke sikkert per i dag om dette reelt medfører større negative helseeffekter.
Hatlebakk har ingen kvaler med å gå god for lavFODMAP-dietten.
– Nei, vi har brukt denne aktivt, og minner pasientene om at de skal reintrodusere FODMAPs til grensen for hva de tolererer. Da mener vi at dette er trygt og gunstig. Mange av pasientene våre blir naturlig bedre over tid, og kostrestriksjonene kan da lettes på.
Funnet balansen
Julianne Lyngstad er kjent med kritikken av dietten.
– Ved å redusere noen av disse stoffene over tid, «sulter» man tarmbakterier man ønsker å ha i tarmen, og det er bekymringsfullt. Derfor skal man kun gå på dietten en kort periode, og man skal reintrodusere matvarer etter hvert. For dem som ikke kan reintrodusere så mye, er det bedre med litt FODMAP enn ingenting, sier hun.
Hun understreker at også andre ting enn FODMAPs påvirker tarmfloraen, og at man kan gjøre mange ulike ting for å bedre den.
– Som å redusere stress, og passe på at det FODMAP-kostholdet du har, er sunt og variert, og få i deg frukt, baer og fiberrik mat som styrker de bakteriene man ønsker å ha i magen.
Selv har hun kuttet ut løk og hvitløk, og byttet ut hvete, rug og bygg med speltmel. Hun spiser en del FODMAP, men ikke så mye blomkål og søtpotet, og finner eventuelt erstatninger for det hun ikke tåler.
– Magen er blitt 90 prosent bra, sier hun.