Hva skiller partiene?

Vardens redaktør ga oss her om dagen en kjaerkommen invitt til å forklare velgerne hva som er de viktigste forskjellene på partiene. Han påpekte at mange telemarkinger er i tvil denne gangen.

Jeg tenker at det første rådet jeg vil gi til velgere som er i tvil er: Se etter de lange linjene. En stortingsperiode på fire år er ikke lang tid. Men mange vedtak som påvirker samfunnet i lang tid, kan bli gjort likevel.

På sosiale medier kunne vi se at mange ble bestyrtet over at det ble åpnet for tvillingabort. Det ble vi i KrF også. Fosterreduksjon er en krevende og kompleks problemstilling, både juridisk, etisk og rent medisinsk. Det finnes tungtveiende grunner til at tvillingabort verken er etisk eller medisinsk forsvarlig. Stortingsflertallet har på et altfor tynt grunnlag slått fast at de vil godkjenne fosterreduksjon i Norge. Det trengs et sterkt KrF til å reise disse betekenlighetene, og si at dette er faktisk ikke greit.

Utviklingen innenfor gen -og bioteknologi de siste årene har gitt nye teknologiske muligheter. Kartleggingen av menneskenes gener og de nye teknologiske mulighetene åpner for nye behandlingsmetoder. KrF ønsker å utnytte de mulighetene bioteknologi gir til blant annet bedre behandlingsmetoder for sykdom og skade. Det må satses på etisk forsvarlig forskning, utvikling og behandling. Mulighetene gir en rekke etiske utfordringer. Etikken må likevel sette grenser for teknologien, ikke omvendt.

Familien er den grunnleggende og aller viktigste enheten i de fleste menneskers liv. Familiepolitikken vår går langs to hovedlinjer: Barnas beste og familiers valgfrihet. Vi tror at disse henger sammen. De aller fleste familier er barnas viktigste og tryggeste fellesskap. Som samfunn trenger

vi å investere i familiene. Foreldre som selv ønsker å ha litt mer tid med sin ettåring bør også få mulighet til det, derfor har vi sørget for at kontantstøtten økes fra 01. august i år.

Når familier kan velge mellom kontantstøtte eller plass i en kvalitetsbarnehage kan vi snakke om reell valgfrihet for familiene. Dette er også et spørsmål om samfunnskurs – like mye som det handler om familienes valgfrihet her og nå.

Et av de andre partiene har som slagord «Alt starter i skolen». Nei, det gjør ikke det. Alt starter lenge før. I familien. I de fleste tilfeller heldigvis en trygg havn. I noen tilfeller et skummelt sted å oppholde seg.

KrF har forstått dette og vet at begge deler kan vaere sant. Derfor kjemper vi for flere helsesøstre, for skikkelig barnevernsdekning, for flere barnehagelaerere i barnehagen, for flere laerere i grunnskolen. Slik at alle blir sett. Et barn skal ikke gå gjennom barnehageårene eller hele skoleløpet uten at noen voksne legger merke til at barnet sliter med et eller annet og trenger hjelp. Jo tidligere det oppdages, jo lettere å løse. Denne jobben må vi ha fullt trøkk på –alltid. Og det kan jeg love deg at KrF har. Skolen og barnehage er kjempeviktig, men alt starter ikke der. Jeg er stolt av å representere et parti som kjemper for de som ikke kan kjempe for seg selv. Som Ole Paus sa det: «KrF har politikk for dem som trenger politikk». I velgerundersøkelser viser det seg ofte at disse sakene ikke flytter på så mange velgere. Overraskende nok. Men vi satser likevel på de sakene. Fordi politikk ikke er som å selge såpe. Fordi kjernen i hvem KrF er, er at vi alltid vil kjempe for «de andre». For den fortvilte 8-åringen som har foreldre som strever med rus. For 18-åringen i flyktningemottak

som har rømt fra alt han var glad i og lever i usikkerhet og stigmatisering. For de millioner som lever i ekstrem fattigdom i mange land i sør, fordi vi vet at bistand og utviklingspolitikk nytter

Vi lever i en tid med mer dramatiske klimaendringer enn noen gang. Likevel har ikke dette preget valgkampen. Klimadebatten kan fort bli teknisk og finurlig, men det handler om vilje til omlegging. Vilje til å satse på at fremtiden må planlegges slik at vi ikke fortsetter å pøse ut klimagasser i atmosfaeren.

Vi vet også at vi bruker kloden på en måte som fører til at mange arter forsvinner. Det må møtes med bevisst politikk på alle plan. Jeg er stolt av å representere et parti som er patent på dette. Ellers hadde jeg ikke vaert i KrF. Regionreformen, som redaktøren også er inne på, ble ikke slik KrF ville hatt den. La meg si det klart og tydelig. Likevel er det viktig å huske på at sterkere regioner som kan videreutvikle regionenes fortrinn, er et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene vi kan iverksette. De var anbefaling nummer 1 fra distriktskommisjonen i sin tid.

Hvis Sp og Ap i stedet for å prioritere valgkampstrategi de to siste årene, hadde vist vilje til å sette seg ned sammen med oss andre, hadde vi kunne gjort den enda bedre. Skillelinjer i politikken er også hva som man er villig til vaere med på - for saken skyld. Det er for lettvint å sette seg på sidelinja for så å kritisere.

Det siste ble et angrep på andre. Jeg hadde egentlig tenkt å unngå det. Men håper likevel du som velger, som nyhetsredaktør Haugen, prisverdig gjorde seg til talsmann for, har blitt litt klokere på noen skillelinjer.