Veiviser i vår verdensarv

25.8. skrev Jon Grøstad i Varden at nitrogen er essensen i Rjukan-Notodden-Vinje verdensarv. Som Kr. Birkeland brukte å si; det er sikkert som at en og en er to.

Grøstad har imidlertid også en bekymring; at det er vanskelig å få øye på nitrogenet med en synsvinkel fra Tinfos kulturmiljø på Notodden. Det er der museet Lysbuen og Hydros kunstsamling er lokalisert under samme tak som Telemarksgalleriet. Vi ser ikke åpenbare grunner til å dele Grøstads bekymring.

For det første: Det faglige grunnlaget for å formidle nitrogenet og lysbueovnens betydning er det gjort rede for i artikkelen «Lysbueovnen - et industrielt svar på et landbruksproblem». Den er skrevet på oppdrag fra Riksantikvaren i 2012 og ligger på Riksantikvarens nettsider.

For det andre: Nitrogenets betydning er forklaringen på at et besøk i Lysbuen-museet starter med et tordenskrall. Å lykkes med å fremstille nitrogengjødsel industrielt handlet i noen grad om å kunne kopiere naturen. Kreftene i lynet er sterke nok til å sprenge nitrogenmolekylet.

Det neste man møter i utstillingen er en kort bildefortelling om Birkeland og Eyde og bakteppet; fattigdom, matmangel, utvandring. William Crookes’ advarsel (1898): «Jeg frykter en hungerkatastrofe» henger bokstavelig talt over våre hoder. Utstillingen fortsetter med en animasjon av den kjemiske/ tekniske fremstilling av Norgesalpeter. Innsiden av en skjoldovn er avbildet på veggen.

For det tredje: Det er hevet over enhver tvil at strømmen til forsøksfabrikken ved Heddalsvannet (1905) ble levert fra kraftverket Tinfos I. Dens suksess la grunnlaget for å etablere Norsk Hydro 2.12.1905 og bygge større fabrikker på Notodden.

For det fjerde: Første uke i mars 1904 var Sam Eyde, Knut og Marcus Wallenberg m.fl. på reise i Telemark. De besøkte Tinfos, innledet forhandlinger med brødrene Holta m.fl. og fikk etter hvert fram et avtalegrunnlag for leie av strøm, leie av lektertransport og for kjøp av Svelgfossen. Dette temaet er viet en egen artikkel i Notodden historielags årsskrift 2016. Dagens Ole Holta er vel den som med sterkest overbevisning hevder at forhandlingene ble påbegynt i Tinfos papirfabrikks lille kontorbygg, vegg i vegg med Tinfos I.

For det femte: RjukanNotodden industriarv er et eksempel på den andre industrielle revolusjon, basert på vannkraft. Det fredede Tinfos kulturmiljø, som inngår i verdensarven, har naerhet til Tinnefossen og det østre løp i Telemarksvassdraget, og er slik sett en god arena for å tydeliggjøre vannets betydning.

For det sjette: I noen grad kan industrihistorie formidles uavhengig av sted – slik Rjukans historie blir formidlet gjennom utstillinger på Vemork, fem km fra byen

og fabrikkene. Som det fremgår av punkt 3, 4 og 5 her, er Tinfos-området relevant å bruke i en kronologisk formidling.

Til sjuende og sist: Selvsagt vil publikums forståelse av verdensarven øke når det er tid nok til å ta besøkende med til flere av de viktige stedene – attributtene og de oppsluttende verdiene i verdensarven. Heldigvis opplever vi at det er grupper som ber om program for både en halv og en hel dag. Andre ganger må mest mulig gjøres på to timer, én time eller enda mindre enn det – så, ja; at det kreves både kunnskap og evner til å formidle hos guidene, er også sikkert som at en og en er to.