«Like kjaert som blomster er ...»

Dødsannonsene er en helt egen sjanger i avisene, med egne regler for hvilke navn som skal stå hvor, og en liste over tillatte symboler, ord og vendinger og grafiske elementer. Ett av de uttrykkene som er brukt er dette: «Like kjaert som blomster er en gave til» (og så kommer ofte navnet på en brukerorganisasjon eller institusjon som har hjulpet avdøde gjennom sine siste måneder eller år). Problemet, og dette er ikke noe jeg har kommet på for egen regning, men har fått som et innspill fra en leser. Det er at mange gjerne vil følge denne oppfordringen. Men samtidig føler de at hvis de ikke bidrar med en synlig markering ved begravelsen, er de heller ikke med i det man kan kalle «fellesskapet av sørgende». Så da blir det blomster i stedet. Hvilket, etter noen dager, gir de pårørende en mengde visnende blomster å ta seg av. Ideen, som kanskje kunne vaere en liten forretningsidé, var et lite dekorativt element, som kunne brukes ved gravferden sammen med blomster og kranser, og som har med en hilsen fra giveren og beskjed om at det er gitt et bidrag til organisasjonen etter avdødes ønske. Pasientorganisasjonene har blitt gode på offentlige markeringer, og det har utvilsomt fjernet litt av hemmelighetskremmeriet rundt sykdommene de representerer. Rosa rundballer mot brystkreft og lyseblå mot prostatakreft lyser i landskapet. Så hvorfor får vi ikke se for eksempel Kreftforeningens fargerike hjul eller LHLs endeløse bånd i hjerteform på den hvite kista? Herved er leserens idé formidlet.