Tøffere kamp mot mobbing
Nå skal mobbing tas tidligst mulig. Rektorer kan i verste fall havne i fengsel hvis de ikke følger opp, og renholdere og vaktmestere får plikt til å si fra hvis de mistenker mobbing.
Nå skal mobbing tas tidligst mulig. Rektorer kan i verste fall havne i fengsel hvis de ikke følger opp.
– Mobbing må og skal alltid tas på største alvor, sier rektor ved Gjerpen ungdomsskole, Morten Kjaernem.
Fra 1. august gjelder nye regler for elevenes skolemiljø.
Lovendringen gjelder for grunnskole og videregående opplaering over hele landet.
Flere av bestemmelsene gjelder også for skolefritidsordningen (SFO) og leksehjelpsordninger.
Hensikten er å fange opp og iverksette tiltak mot mobbing i skolen tidligst mulig.
Nulltoleranse
– Alle våre medlemmer er for nulltoleranse mot mobbing, det er det viktig å fram. Vi er derimot redde for at dette blant annet vil føre med seg et vanvittig byråkrati. Fra nå av må rektorer legge alt annet til side hvis en elev forteller at han eller hun ikke har det bra. Det betyr at det er elevens subjektive oppfatning av hvordan den har det som er gjeldende, sier Tord Auensen, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Skien.
Kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune, Grete Gjelten, er glad for at elevenes rettigheter er styrket med lovendringen, men bekymring for straffansvaret.
– Dette kan bli krevende og administrasjonen er bekymret for arbeidsomfanget og ansvaret til rektorene. Gjerdrumdommen viser at rektor kan bli stilt rettslig ansvarlig. Dette oppleves som en tøff påkjenning, sa Gjelten under et møte i hovedutvalg for oppvekst (HOOP).
En uke på seg
De nye reglene omfattes av kapittel 9A i Opplaeringsloven.
Det settes en rekke strengere krav til hvordan fange opp og følge opp mobbing enn tidligere: Hvis en elev føler seg krenket eller mobbet, sub- jektivt sett, så er det nok til at tiltak skal iverksettes.
Skoleeier har nå ansvar for å følge opp eleven uansett hvilken arena den ikke har det bra på, siden eleven kan mistrives på grunn av forhold utenfor skolens regi.
Rektorer må lage en aktivitetsplan senest en uke etter at de har fått kjennskap til at en elev føler seg krenket eller mobbet. Gjør de ikke det, så kan foreldrene klage til Fylkesmannen. Rektor er ansvarlig hvis regelverket ikke blir fulgt. Konsekvensen kan i verste fall bli bøter eller fengsel.
Alle ansatte ved skolen, også funksjoner som renholdere, sekretaerer og vaktmestere, har nå plikt til å melde fra ved mistanke om at elever blir mobbet.
– Mer byråkrati
– Vi er mest bekymret for den arbeidsmengden og det byråkratiet rektorene nå blir pålagt. De må slippe alt de har i hendene for å følge opp saker. Rektor får også et klarere ansvar for det som skjer på skoleveien, fotballbanen og ellers på fritiden til elevene, sier Auensen.
Han tror rektorer må bruke uforholdsmessig mye tid på papirarbeid i denne typen saker framover.
– Noen saker, saerlig i barneskolen, viser seg å bero på misforståelser. Dette er ting man enkelt kan finne ut av og ordne opp i ved å snakke sammen. Nå er rektor i tillegg pliktig til å lage en aktivitetsplan innen en uke etter å ha fått kjennskap til saken, sier Auensen.
Klage til Fylkesmannen
To uker ut i skoleåret er rektor ved Gjerpen ungdomsskole, Morten Kjaernem, i gang med å utarbeide flere aktivitetsplaner for å følge opp elever som opplever at de ikke har det bra.
– Jeg tror det samme gjelder for mange av skolene i Skien. Mobbing må og skal alltid tas på største alvor. Det som er bra med de nye reglene er at det setter ytterligere krav til at eleven blir hørt og at noe må skje. Jeg er derimot bekymret for det økte byråkratiet som vil følge, sier rektoren.
Han oppsummerer de nye reglene i ordene aktivitetsplikt og handlingsplikt.
– I praksis betyr det at fra den dagen vi får kjennskap til at en elev føler seg krenket eller mobbet, så har vi en uke til å lage en aktivitetsplan. Blir ikke dette gjort kan man klage oss inn til Fylkesmannen, sier Kjaernem.