100 prosent ressurs
Vi har et arbeidsliv hvor funksjonshemmede og kronisk syke møter barrierer som stenger inngangen til arbeidsmarkedet.
Personer med nedsatt funksjonsevne er spesielt utsatt for diskriminering i en rekrutteringsprosess, og 1 av 4 funksjonshemmede arbeidssøkere har opplevd å bli diskriminert. Holdninger til funksjonshemminger er en barriere. Mangel på tilrettelegging av arbeidsplass, arbeidstid og arbeidsoppgaver er en annen barriere. 6 av 10 arbeidsgivere er generelt positive til å ansette funksjonshemmede, men positiviteten ender ikke nødvendigvis i ansettelser. Hva slags virkemidler skal politikerne ta i bruk for å få flere arbeidsgivere til å se funksjonshemmede som en ressurs, og bidra til at flere blir ansatt? 100 prosent-stillinger kan
også vaere en barriere. Ufrivillig deltid er en negativ økonomisk situasjon noen arbeidstagere opplever, og som mange politikere arbeider mot. Men ikke glem at frivillig deltid faktisk kan vaere en løsning for en som kan jobbe litt – men ikke nødvendigvis 100 prosent stilling. Men det går an å vaere en 100 prosent ressurs – selv om det ikke er 37,5 arbeidstimer i uka! Er det kanskje på tide for politikere også å snakke om ufrivillig heltid? Faktisk står det
85.000 funksjonshemmede mennesker utenfor det norske arbeidslivet som ønsker seg inn. Deltidsstillinger er ikke løsningen for alle selvsagt, men antagelig for noen. Flere reduserte stillinger vil gi rom for funksjonshemmede som kan kombinere arbeid og uføretrygd. Har Norge råd til å ha 85.000 ubrukte ressurser utenfor? Det tror ikke vi. Deltagelse i arbeidslivet betyr mye for den enkeltes helse, i tillegg til det økonomiske og sosiale. En plass i arbeidslivet gir bekreftelse, selvtillit og en mulighet for å bidra til fellesskapet. Skal flere i Norge jobbe, må et inkluderende arbeidsliv stå høyt oppe på politikernes agenda.
Åhaen funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom betyr ikke at en er så veldig annerledes fra andre arbeidstagere. Alle trenger ulike ting for å vaere på jobb. Noen trenger en kaffe for å fungere, eller et trikkekort for å komme seg til jobb. Mens noen trenger høreapparat, eller en rullestol. Noen arbeidsgivere kan vaere mindre vant med. Men ingen av disse behovene behøver vaere en barriere i en arbeidshverdag med god kunnskap og tilrettelegging.
Mer kunnskap og vilje hos arbeidsgivere er viktig for å få til bedre tilrettelegging, men her har myndighetene også et stort ansvar. Spesielt NAV må følge arbeidsgivere bedre opp med støtte og veiledning, i tillegg til økonomiske tiltak som reduserer bedriftens kostnadsrisiko. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Telemark jobber for at flere funksjonshemmede og kronisk syke skal delta i ordinaert arbeidsliv på like vilkår som alle andre. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for at arbeidssøkere kan komme i jobb. Nå er mange en ubrukt ressurs. Hva har stortingskandidatene i Telemark fylke tenkt til å gjøre for å jobbe mot diskriminering i arbeidslivet – og få flere av de 85 000 funksjonshemmede som ønsker og kan jobbe – inn i jobb? Rita Andersen leder FFO Telemark