De som higer etter å drikke pilsner i parken

Viktigheten av å kunne drikke øl i park var lenge et undertrykt tema. Faktisk måtte vi vente til den vel overståtte valgkampen før vi fikk vite hvor politikerne står i denne viktige saken. Telemark Venstre har åpnet for den slags sysler i parker, leste vi i vår. Også i Høyre og Frp håper man at det snarlig kan klirres og slurpes livlig mellom blomster og busker. Det er «som kjent» ulovlig å drikke på offentlig sted. De som i dag bryter loven har altså kommet politikerne i forkjøpet. Både i Minneparken og andre grønne lunger i Porsgrunn er det visse framsynte sjeler som i flere tiår har tatt seg en klunk i godt selskap. Det vil si: Flere av dem som går forbi med snerpet munn, kaller det muligens dårlig selskap. Noen mener det er så lite koselig at de ringer politiet som i slike tilfeller tar naerpilsreformen på alvor. Snart kan parkens pilsvenner slippe påtale og bøter, dersom de knallharde «pils i park»-garantier fra den politiske elite blir en realitet. Det er nok mange som har holdt seg langt unna offentlige friområder rett og slett fordi det ikke lar seg kombinere med pilsdrikking. Men du har også de i motsatt ende av skalaen: De som har blitt tvunget til å grille uten muligheter til å nyte en øl til de svidde pølsene. Tro ikke at alt blir velstand dersom parkpilsing havner innenfor lovverkets trygge rammer. Det vil kreves en holdningsendring på tvers av lønnstrinn og sosial status. Problemet er at vi må slutte å kalle representanter for dagens parkbaserte drikkemiljø for løse fugler. For da må jo samme dårlige uttrykk brukes om borgerskapet, som snart kommer klirrende inn i parkene med plastposer fulle av øl.