Store forventninger tilny modell
CX-5 er Mazdas brødvinner i Norge. Den nye utgaven lander støtt.
Mazda CX-5 er så viktig for merket i Norge at det nesten må vaere litt skummelt. Fram til den kom på markedet i 2012, hadde det japanske bilmerket en markedsandel ned mot én prosent blant personbilene i Norge. Fra introduksjonen av modellen har den økt til drøyt fire prosent, hvor CX-5 står for omtrent halvparten av Mazda sitt salg. Alene står den for at merket har beveget seg fra skyggenes dal til topp-ti i Norge.
Nytt fjes
Andre generasjon CX-5 har mer markerte linjer langs sidene og et fjes fra den nyeste standarden hos Mazda. Det kler den godt. Det er en mellomstor SUV som, i hvert fall forfra, skiller seg fra alle de andre.
Designgrepene er vellykkede, samtidig er de ikke så dristige at de 16.000 nordmennene som har kjøpt den forrige utgaven blir skremt.
Innvendig har Mazda også gjort en redesign, hvor de blant annet har løftet den midtstilte skjermen slik at man ikke trenger å ta blikket langt vekk fra veien, og ryddet litt opp i knapper og betjeningshjul. Det er blitt ryddig, men langt ifra supermoderne. Bak rattet er det fortsatt klokker. Fordelen er at det er lett for øyet, og skjermens funksjonalitet er god. Funksjonene styres via et hjul på midtkonsollen, en langt bedre løsning enn rene berøringsskjermer, som er en konsentrasjonstyv for sjåføren. Et minus i testbilen var at seteputen ikke var justerbar, noe som kan bli ugreit om man har lange bein på en lang tur.
Ikke den beste motoren
Testbilen var utstyrt med bensinmotor på to liter som yter 160 hestekrefter koblet mot en automatgirkasse og med firehjulstrekk. Motoren er med fra forrige utgave, og i utgangspunktet er dette en miks som bør vaere ideell for det norske markedet.
Ganske fort viser det seg at den ikke helt får det til. Motoren har et lavt dreiemoment, 208 newtonmeter, som slår inn på et relativt høyt turtall, 4000 omdreininger per minutt. Girkassen klarer ikke å kamuflere at klossen under panseret er veldig veik på lave turtall, og velger man å sette girkassen i sport, blir den kjempestressa. Da jager den høye turtall, hvor effekt og dreiemoment befinner seg.
At over halvparten av kundene søker seg mot dieselmotoren, som er noe dyrere, gir mening, den har en langt bedre motorog girkassedynamikk.
Selve kjøreegenskapene er fine. Her er Mazda flinke. Understellet er ikke justerbart, men klarer å levere et godt kompromiss. Ganske stramt uten at det går for mye utover komforten. Som de fleste andre biler i sjangeren, er den lett på rattet, men styringen føles samtidig presis. Det er ikke en bil som trives veldig godt om den presses hardt, uten at det er noe stort poeng for en bil av denne typen.
Vanskelig marked
Plassen innvendig er god, for fire voksne. Den midterste delen av baksetet er nok ikke et sted man ønsker å sitte saerlig lenge. Setene er plassert forholdsvis dypt, men ikke verre enn at barn også bør klare å få noe sollys på seg.
Testbilen har høyeste utstyrsnivå, Optimum, som de fleste norske kundene velger. Mazda gjør en stødig landing med CX5, men akkurat testbilens drivverk er ikke det beste alternativet til bilen.
Det er lite trolig at den nye CX-5 vil vaere en like massiv suksess som forgjengeren, men det er ikke bilens feil. Det er det norske markedet, som premierer ladbare hybrider. I tillegg er utvalget av biler i segmentet mange ganger så stort i dag sammenlignet med slik det var da CX-5 kom for fem år siden.