Blir nedringt av «nye» slektninger
Jahn Otto Johansen trodde han hadde en liten slekt, helt til han undersøkte farmorens historie.
Farmor Marie flyttet fra sine strengt religiøse foreldre i Porsgrunn i 1900.
Da forlot hun sin nyfødte sønn, og så seg aldri tilbake. Gutten Johan vokste opp i fosterhjem, og ble en dypt religiøs og streng far, uten å vite hvem hans egen far var.
NRK-profilen Jahn Otto Johansen har i boken «Marie og hennes elsker» skrevet om faren, farmoren og jakten på mannen som er hans bestefar.
Ikke plass til slektstreff
Jahn Otto Johansen kommer langt i sin søken etter mannen som gjorde unge Marie gravid i 1899, og finner navnet Johan Ludvig Jensen.
Sjømannen som, etter det Johansen finner ut, har minst åtte barn utenfor ekteskapet langs norskekysten disse årene.
– Jeg får nesten daglig telefoner fra etterkommere fra disse barna. Noen snakker om slektstreff, men et så stort telt finnes ikke, humrer Jahn Otto Johansen, og legger til:
– Jeg møtte en russisk diplomat en gang. Siden jeg visste at GRU og KGB trolig hadde sjekket meg grundig, spurte jeg om ikke de hadde funnet mitt opphav. Han lo, og sa at selv ikke de hadde klart det.
– Skammet seg hele livet
Unge Maries møte med denne «rundbrenneren» får i alle fall store konsekvenser for henne og endrer livet for generasjoner.
Oppveksten som «lausunge» preget faren, som heller aldri fikk kontakt med de strengt kristne besteforeldrene eller moren Marie.
Marie flyttet til Oslo. Hun fikk aldri flere barn. Noen år etter krigen besøkte hun Porsgrunn og sønnen en eneste gang. Senere fikk hun bedre kontakt med barnebarnet Jahn Otto, da han flyttet til Oslo.
– Vi møttes en gang i måneden, og jeg hadde mange flotte samtaler med den flotte og intelligente kvinnen. Men én ting fikk jeg aldri fortelle de andre kvinnene på hjemmet der hun bodde. Det var at jeg var hennes barnebarn. Jeg tror hun hele livet skammet seg stort over å ha født et barn utenfor ekteskapet, sier Johansen.
Dømt for landssvik
Den skammen viste hun ikke for sitt medlemskap i Nasjonal samling, der hun tidlig på 30-tallet ble medlem. Så sluttet hun å betale kontingent i 1937. Først da mange meldte seg ut, i krigens siste dager, dukket hun opp for å melde seg inn igjen.
– Det er en gåte, men det viser trolig bare hvor utrolig stolt hun var, sier Johansen.
Marie ble i landssvikoppgjøret dømt til å betale et relativt stort beløp etter landssvikoppgjøret.