Det er problematisk at offentlig ansatte ledere har en lønnsvekst vanlige folk bare kan drømme om
Tom Erik Thorsen,sjefredaktør
Etter sammenslåingen av Bø og Sauherad kommuner har rådmann Åse Egeland fått en lønnsøkning på 200.000 kroner. Rådmannens lønn gikk dermed fra 862.500 kroner til 1.062.500 kroner. Flere kommunalsjefer har fått sine gasjer økt med 120-165.000 kroner. Egeland forklarer at arbeidsbelastningen er blitt høyere og at antallet ledere er blitt redusert. Ordfører Olav Kasland (V) forsvarer også lønnsveksten med lik argumentasjon.
Vi er for at arbeidstakere skal få lønn som fortjent. Mange ledere har stillinger med stort ansvar og arbeidspress, men det er ikke bare ledere som har mye ansvar og stor belastning i jobben. Det er verdt å bemerke at kommuner er store virksomheter som også må vaere villige til å betale for å trekke til seg kompetente og gode ledere. Vi er ikke mot at ledere har gode betingelser.
I august kunne Varden fortelle at stortingsrepresentantenes lønnsvekst var på over 30 prosent i perioden 2009–2016. Snittlønningene for alle ansatte i Norge økte med 23 prosent i samme periode, ifølge SSB. Per 1. desember 2015 var en gjennomsnittlig rådmannslønn i Norge 949.512 kroner, viser tall fra KS. De samme tallene viser også at lønnsveksten for rådmenn må kunne sies å vaere brukbar: Fra 1.12.09 til 1.12.15 har landets rådmenn – i snitt – hatt en lønnsvekst på 34,3 prosent. Samtidig: Siden 2012 har direktørlønningene i statlig eide selskaper økt naer seks ganger mer enn lønnen til vanlige lønnsmottakere.
I et større bilde er det problematisk at offentlig ansatte ledere (og politikere) har en lønnsvekst vanlige folk bare kan drømme om. Det er, tross alt, de vanlige folkene som betaler.