Jour­na­lis­te­nes SV­pre­fe­ran­se har va­ert syn­ken­de, men er fort­satt opp­sikts­vek­ken­de høy

Varden - - FORSIDE - Tom Erik Thorsen, sjef­re­dak­tør

Hvor­for tap­te Ar­bei­der­par­ti­et val­get? Nok­så man­ge stil­ler det­te spørs­må­let i dis­se da­ger. Na­tur­lig nok. Nok­så man­ge me­ner å vite hvor­for. Hvil­ket jeg tror er bra. Det er bå­de sunt og nød­ven­dig å de­bat­te­re hvor­for det gikk som det gikk. Bå­de med Ap og and­re. Al­le­re­de før val­get be­gyn­te for­kla­rin­ge­ne å kom­me. Også i den­ne spal­ten. Det hand­ler om alt fra feil stra­te­gi, kon­junk­tu­rer som pe­ker «feil vei», le­del­sen i par­ti­et og nok­så mye an­net. Det er imid­ler­tid ett punkt som går for­bau­sen­de ofte igjen nå som val­get er over, gjen­nom­ført og Ap tøf­fer ut av sta­sjo­nen på selv­ran­sa­kel­sens tog. Det­te ene mo­men­tet er bå­de finur­lig og noe over­ras­ken­de: Me­die­ne.

«Ar­bei­der­par­ti­et fikk media mot seg,» skri­ver en Face­bo­ok-venn (som er Ap-mann) i sin ana­ly­se. Han vi­ser til at dår­li­ge me­nings­må­lin­ger, som tross alt vis­te fler­tall for re­gje­rings­skif­te, før­te til en om­fat­ten­de om­ta­le av et Ar­bei­der­par­ti i kri­se. Det hele «skap­te en ne­ga­tiv stem­ning rundt par­ti­et som var utro­lig vanskelig å snu». En an­nen Ap-mann i Face­bo­ok-strøm­men min slo for­le­den dag fast at han had­de valgt «å blok­ke­re Nett­avi­sen på FB» etter «en lang og hen­syns­løs valg­kamp mot Stø­re og Ap fra Nett­avi­sen og dens re­dak­tør Gun­nar Stav­rum». Noe han opp­ford­ret and­re til å gjø­re. «Ikke glem Da­gens Na­e­rings­liv også,» på­pek­te en av de førs­te kom­men­ta­re­ne på dis­ku­sjons­trå­den.

Tid­li­ge­re Ap-le­der og stats­mi­nis­ter Thor­bjørn Jag­land pe­ker på «alle sa­ke­ne mot Aps le­der som plut­se­lig duk­ket opp i valg­kam­pen», sam­ti­dig som han på­pe­ker at «hvis det er slik at medie­hus kjen­te til dis­se sa­ke­ne len­ge før val­get, men ven­tet med å leg­ge dem ut til valg­kam­pen, blir det en di­rek­te in­ter­ven­sjon i val­get og et de­mo­kra­tisk pro­blem». En slik ord­bruk er gans­ke frisk fra Europa­rå­dets ge­ne­ral­sek­reta­er. Som selv pas­ser på å på­pe­ke at han er «den øvers­te le­der for alle in­sti­tu­sjo­ne­ne under Den euro­pe­is­ke Men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjo­nen». Som na­tur­lig­vis be­tyr at han ikke bare er en tid­li­ge­re Ap-le­der og stats­mi­nis­ter. Men han «ar­bei­der mye med medie­spørs­mål» og på­pe­ker at «an­grep på medie­fri­he­ten fra myn­dig­he­ter er en av vår størs­te be­kym­rin­ger», men at «fals­ke ny­he­ter, vrid­de re­por­ta­sjer, og po­li­tisk be­reg­ne­de re­por­ta­sjer be­kym­rer oss også vel­dig mye». Jeg hå­per ikke Jag­land skrev dis­se lin­je­ne på tog­sta­sjo­nen hjem­me i Stras­bourg, all den tid Ga­re du Stras­bourg er vak­kert byg­get in­ne i glass.

Kan vi fin­ne svar på hvor­dan me­die­ne dek­ker valg­kam­per? Ut­vil­somt. Stats­vi­ter Je­sper Tan­ge­nes Ba­ever­fjords mas­ter­opp­ga­ve fra 2013, som ana­ly­se­rer 395 avis­kom­men­ta­rer, fra 13 av de mest pro­fi­ler­te kom­men­ta­to­re­ne i seks av de størs­te riks­avi­se­ne i Nor­ge – knyt­tet til stor­tings­val­ge­ne i 2001, 2005, 2009 og 2013, vi­ser at medie­nes kom­men­ta­to­rer i all ho­ved­sak har en re­la­tivt nøy­tral til­na­er­ming til de uli­ke par­ti­ene. Med ett unn­tak: Frp blir of­te­re om­talt med ne­ga­tivt for­tegn enn de and­re par­ti­ene og at det der­for er «grunn­lag for å hev­de at kom­men­ta­to­re­ne om­ta­ler par­ti­ene på en uba­lan­sert måte,» skri­ver Ba­ever­fjord. Un­der­sø­kel­sen vi­ser, blant an­net at om­ta­len av SV var «kraf­tig over­re­pre­sen­tert», men også at «Frp fikk bå­de en la­ve­re an­del spalte­plass enn det par­ti­ets stør­rel­se skul­le til­si, sam­ti­dig som par­ti­et had­de den klart la­ves­te opi­nions­ba­lan­sen,» kon­klu­de­rer han. Høy­re fikk også sin dose kri­tikk, og Ba­ever­fjord på­pe­ker at re­sul­ta­te­ne i un­der­sø­kel­sen vi­ser at «par­ti­er fra høyre­si­den får mind­re om­ta­le, og at den om­ta­len de får er mer ne­ga­tiv enn for par­ti­ene på venstre­si­den».

I sin mas­ter­opp­ga­ve om medie­dek­nin­gen av stor­tings­valg­kam­pen i 2013, som un­der­sø­ker de sju størs­te abon­ne­ments- og løs­salgs­avi­se­ne i lan­det, har Thea Bak­ke Hu­som fun­net at Ap, H og Frp alle får – re­la­tivt sett – mind­re om­ta­le enn valg­opp­slut­nin­gen skul­le til­si, mens det mot­sat­te er til­fel­le for SV, Sp, Venst­re, KrF, MDG og Rødt. Al­ler størst for­skjell er det på SV, som fikk 4,1 pro­sent av vel­ger­nes stem­mer, men 11,7 pro­sent av om­ta­len i avi­se­ne. Hvil­ket in­di­ke­rer at mye om­ta­le ikke nød­ven­dig­vis fø­rer til et godt valg­re­sul­tat, men man kan kan­skje spør­re seg om hvor­for jour­na­lis­te­ne er så opp­tatt av å skri­ve om SV.

Ny­lig av­døde Frank Aare­brots år­li­ge un­der­sø­kel­se om hvor­dan nors­ke jour­na­lis­ter stem­mer, kan gi noen svar. I 2005 svar­te 32(!) pro­sent av de spur­te jour­na­lis­te­ne at de vil­le stem­me SV. Hvil­ket vil­le ha gjort SV til lan­dets nest størs­te par­ti, kun ett pro­sent­po­eng bak Ap (SV fikk 8,8 pro­sent i val­get, Ap fikk 32,7). Jour­na­lis­te­nes SV-pre­fe­ran­se har va­ert syn­ken­de si­den, men er fort­satt opp­sikts­vek­ken­de høy: I år svar­te 12,2 pro­sent av jour­na­lis­te­ne at de vil­le stem­me SV. Det er mer enn dob­belt så høy opp­slut­ning som i be­folk­nin­gen to­talt sett. I den sam­me un­der­sø­kel­sen sier 3,6 pro­sent av jour­na­lis­te­ne at de stem­mer Frp. Det er fak­tisk mer enn dob­belt så høy an­del som året før (1,4 pro­sent). Det­te er for­holds­vis el­le­vilt. Bare for å top­pe det: 8,3 pro­sent av jour­na­lis­te­ne sier at de vil­le ha stemt Rødt. Alt­så godt over dob­belt så man­ge som stem­mer på et re­vo­lu­sjo­na­ert, so­sia­lis­tisk og marx­is­tisk par­ti som vil to­tal­for­and­re hvor­dan det­te lan­det sty­res – enn som stem­mer på det ene av re­gje­rin­gens to par­ti­er. Jeg leg­ger meg ikke opp i hva jour­na­lis­ter stem­mer, men jeg er nok­så sik­ker på at det­te ut­gjør et langt stør­re de­mo­kra­tisk pro­blem enn at Stø­re ble ufor­del­ak­tig om­talt i noen sa­ker.

En ge­ne­rell tone etter årets valg­kamp sy­nes å va­ere at me­die­ne har va­ert a) for lite opp­tatt av sa­ke­ne og for mye opp­tatt av spil­let og b) at «alt» har dreid seg om me­nings­må­lin­ger. Det sis­te først: Ana­lyse­by­rå­et Re­trie­ver har sett na­er­me­re på dek­nin­gen av årets valg­kamp, og sam­men­lig­net den med valg­kam­pen foran for­ri­ge stor­tings­valg. Sva­ret er ri­me­lig en­ty­dig: Det var be­ty­de­lig faer­re «me­nings­må­lings­sa­ker» i år, sam­men­lig­net med 2013-valg­kam­pen. Be­gre­pe­ne «me­nings­må­ling» og «parti­baro­me­ter» ble brukt 4000 gan­ger mer for fi­re år si­den. Juss­pro­fes­sor Jo­han Gier­t­sen i nett­ste­det pol­lof­polls.no, som sam­ler me­nings­må­lin­ger, sier til NRK at det har va­ert faer­re må­lin­ger i år.

Je­sper Tan­ge­nes Ba­ever­fjords mas­ter­opp­ga­ve har også un­der­søkt om avis­kom­men­ta­to­re­ne skri­ver om spill el­ler sub­stans (alt­så sa­ker) i po­li­tik­ken. Hoved­fun­net er at det er en li­ten over­vekt av spill (57 mot 43 pro­sent), og at den­ne for­de­lin­gen var nok­så sta­bil i de fi­re valg­kam­pe­ne, men at an­de­len kom­men­ta­rer med spill­fo­kus var mind­re i de to sis­te valg­kam­pe­ne: «Kom­men­ta­to­re­ne har sak­te flyt­tet fo­ku­set mot po­li­tik­kens sub­stans ved de sis­te to val­ge­ne. Det­te er in­ter­es­sant da et av de ster­kes­te ar­gu­men­te­ne kom­men­ta­to­re­nes kri­ti­ke­re har hatt er på­stan­den om at de sta­dig skri­ver mer om ’spill og spe­tak­kel’», kom­men­te­rer Ba­ever­fjord. I Thea Bak­ke Husoms mas­ter­opp­ga­ve, om 2013-valg­kam­pen, er sam­men­dra­get slik:

«Re­sul­ta­te­ne [av un­der­sø­kel­sen] ty­der på at nors­ke avi­ser er bed­re enn sitt ryk­te, og at ut­vik­lin­gen ser ut til å gå i ret­ning av mer in­for­ma­sjons­rik for­mid­ling av po­li­tikk. Det er imid­ler­tid kla­re for­skjel­ler mel­lom avi­se­ne, og abon­ne­ments­avi­se­ne bi­drar med et bed­re in­for­ma­sjons­grunn­lag enn løs­salgs­avi­se­ne. Sam­ti­dig le­ses løs­salgs­avi­se­ne av man­ge vel­ge­re. Avis­re­dak­sjo­ne­ne har fort­satt den re­gis­se­ren­de rol­len og dags­or­den­makt, men det kan se ut til at det er et økt fo­kus på po­li­tisk sub­stans, og mind­re på spill og sen­sa­sjon i spe­si­elt re­gion- og abon­ne­ments­avi­se­ne. Alt i alt ser det der­for ut til at avi­se­ne, som tra­di­sjo­nelt ny­hets­me­di­um, fun­ge­rer som in­for­me­ren­de re­gis­sø­rer av po­li­tis­ke syns­punkt og al­ter­na­ti­ver.»

Ikke vel­dig mye av det­te be­ly­ser årets valg­kamp. Men er det grunn til å tro at den­ne valg­kam­pen av­vi­ker ra­di­kalt fra tren­de­ne, trek­ke­ne og ut­vik­lin­gen i de fore­gå­en­de åre­ne? Det tror jeg ikke, men vi må selv­sagt øns­ke se­riø­se un­der­sø­kel­ser og forsk­ning på det­te vel­kom­men.

Vi er godt vant til at Frp sky­ter på me­die­ne. Med god grunn, sann­syn­lig­vis. At det nå kom­mer fra Ap, kan vi sik­kert skri­ve på kon­to­en for frust­ra­sjon, men det er spe­si­elt at det an­tar na­er kon­spi­ra­to­ris­ke for­mer fra topp­folk som Jag­land. Det har ut­vil­somt va­ert ret­tet be­ty­de­lig opp­merk­som­het mot Jo­nas Gahr Stø­re som per­son. Jeg kan bå­de for­stå og til dels va­ere enig i at ikke alle sa­ke­ne om hans ikke-po­li­tis­ke gjø­ren og la­den har va­ert in­ner­tiere, men om man har se­riø­se stats­mi­nis­ter­am­bi­sjo­ner må man for­ven­te at me­die­ne fin­ner fram lomme­lyk­te­ne. Det skul­le bare mang­le. Det skal også sies at Stø­re har svart vok­sent for seg når han er blitt spurt om det­te. Da Ap-nest­le­der Trond Gis­ke tirs­dag ble ut­ford­ret av Da­gens Na­e­rings­liv om på hva som gikk galt for Ap, svar­te han (blant an­net) det­te: – Jeg tror vel­dig ofte po­li­tikk har med po­li­tikk å gjø­re. Og det er ofte un­der­vur­dert som ana­lyse­verk­tøy.

Jeg tror han er in­ne på noe ve­sent­lig.

God helg, Tele­mark!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.