Farer med funkis
Skal du kjøpe funkishus, bør du vaere ekstra oppmerksom på hvordan det bygges. Moderne funkishus er mer utsatt for å få skader, ifølge Mycoteams leder.
De såkalte funkishusene har for lengst inntatt det norske markedet. Flate tak, takterrasser og store vindusflater er blitt vanlig. Mer enn hver femte Nordmann ønsker seg en moderne bolig, ifølge en undersøkelse i regi av Prognosesenteret, formulert i rapporten Future Living VII. Dermed er det bare å vente på skadene som vil oppstå, ifølge Kolbjørn Mohn Jenssen, daglig leder i Mycoteam. Hans team er daglig ute og inspiserer hus, ofte etter at beboere har klaget på dårlig inneklima eller sprekker og fuktighet i fasaden. Jenssen ser at funkishusene ofte er saerlig utsatt.
– Noen av løsningene er svaert utfordrende å få til, sier han, og ramser opp funkisfarene som skaper mest trøbbel.
Risikofaktorer
Først: Puss-systemer.
– Funkishus som ble bygget på 1930-tallet var gjerne i betong, og solide som bare det. I dag er puss-systemet noen millimeter tykt. Da blir det lett sprekker. I tillegg: bedre isolasjon. – Det er bra at man sparer energi, men fasaden blir kaldere og er dermed våt lengre. Så er det maling. – Man har fått mer miljøvennlig maling, som er bra. Men den tåler mindre. Det er ofte dyrt å utbedre skader på fasaden. For ikke å glemme vaerendringer. – Vi har fått mildere vintre og mer nedbør, og dermed mer belastning på husene. Og så bygger jo folk ofte huset på toppen av en tomt, for å få utsikt, og der er det enda mer vaerutsatt.
Ofte er det knyttet saerlig stor risiko til vinduene.
– De har gjerne ikke beslag over, og står ofte langt ut i fasaden. Fasaden går dessuten gjerne helt ned til terrenget, ikke som tidligere, da man hadde en halv meter grunnmur nederst.
Og så, bokstavelig talt på toppen av det hele – og typisk for moderne hus – er takutspringet ofte kuttet helt ut.
– Med alle disse risikofaktorene, burde man øke takutspringet, men i stedet fjerner man det. Samlet sett øker risikoen for at noe går galt, understreker Jenssen.
Fjerner beskyttelse
Et moderne uttrykk fordrer en helt annen oppmerksomhet rundt materialene som brukes, mener Trond Bøhlerengen, seniorforsker i SINTEF Byggforsk.
– I byggestilen man kaller funkis, skal det vaere minimalistisk, man fjerner ting. De såkalte funkishusene er jo gjerne firkantede kasser uten takutstikk, påpeker han.
Det skiller seg fra tradisjonell norsk byggetradisjon, med både takutstikk og skråtak.
– Når man velger denne moderne byggeformen, fjerner man det vi kaller konstruktiv beskyttelse: Ingen deler av bygget beskytter andre deler av bygget mot vaer og vind. Vinduer, dører og alt som er i veggene får større påkjenninger fra vaer, vind og sol. Da må man kompensere ved å velge mer robuste løsninger og materialer, som tåler påkjenningene. Man er for lite oppmerksom på det, mener han.
Mange hus i dag bygges med prefabrikkerte elementer eller moduler. Ifølge norsk lov skal slike løsninger dokumenteres, men det skjer ikke alltid.
– Det er risikosport. For det første er det brudd på byggeforskriftene, og for det andre er det ofte løsninger som overhodet ikke er vurdert eller kontrollert opp mot våre klimapåkjenninger, sier Bøhlerengen.
Fra SINTEF Byggforsks tidligere gjennomgang av skadesaker, går det fram at omtrent halvparten av skadene skjer på tak og fasade.
SINTEF Byggforsk anbefaler totrinns